Datasets:
NbAiLab
/
nynorsk_dpo

Dataset card Data Studio Files
xet
Community
1
prompt
stringlengths
7
773
chosen
stringlengths
7
775
rejected
stringlengths
7
768
Helga blir seinere gift med Torkjell Hallkjellsson, en storbonde i Borgarfjorden. «De får mange barn sammen», står det. Etter noen år blir folka på gården rammet av en hard sjukdom. Helga blir også sjuk og dør. Slik ender sagaen.
Helga blir seinare gift med Torkjell Hallkjellsson, ein storbonde i Borgarfjorden. «Dei får mange barn saman», står det. Etter nokre år blir folka på garden ramma av ein hard sjukdom. Helga blir også sjuk og døyr. Slik endar sagaen.
Helga blir seinare gift med Torkjell Hallkjellsson, ein storbonde i Borgarfjorden. «Dei får mange barn saman», står det. Etter nokre år blir folka på garden ramma av ein hard sjukdom. Helga blir òg sjuk og døyr. Slik endar sagaen.
I yrkesutøvelsen din som barne- og ungdomsarbeider skal du i samarbeid med kollegaer planlegge og organiserer hverdager på en slik måte at det bidrar til å ivareta barns behov for omsorg og lek og å fremme læring og danning. Dere skal tilrettelegge og lede arbeidet mot dette. Selv om dere lager gode planer og har tenkt over hvordan dere vil handle for å oppnå dette, må dere i tillegg ha evnen til å improvisere, å vite hvordan dere skal handle i øyeblikket.
I yrkesutøvinga di som barne- og ungdomsarbeidar skal du i samarbeid med kollegaer planlegge og organiserer kvardagar på ein slik måte at det bidreg til å ivareta behova til barn for omsorg og leik og å fremje læring og danning. De skal legge til rette og leie arbeidet mot dette. Sjølv om de lagar gode planar og har tenkt over korleis de vil handle for å oppnå dette, må de i tillegg ha evna til å improvisere, å vite korleis de skal handle i augeblinken.
I yrkesutøvinga di som barne- og ungdomsarbeidar skal du i samarbeid med kollegaer planleggje og organiserer kvardagar på ein slik måte at det bidreg til å ta vare på behovet til barn for omsorg og leik og å fremje læring og danning. De skal leggje til rette og leie arbeidet mot dette. Sjølv om de lagar gode planar og har tenkt over korleis de vil handle for å oppnå dette, må de i tillegg ha evna til å improvisere, å vite korleis de skal handle akkurat no.
Etter at stålet er varma opp til ønska temperatur, må det holdes ved denne temperaturen i en bestemt periode. Holdetida varierer avhengig av sammensetning og tykkelse på stålet. Den sikrer at varmen fordeles jevnt gjennom hele stålet, og at eventuelle legeringselementer kan fordele seg jevnt gjennom materialet. Jo tykkere stål vi skal herde, jo viktigere er det med lang nok holdetid.
Etter at stålet er varma opp til ønskt temperatur, må det haldast ved denne temperaturen i ein bestemt periode. Haldetida varierer avhengig av samansetting og tjukkleik på stålet. Ho sikrar at varmen blir fordelt jamt gjennom heile stålet, og at eventuelle legeringselement kan fordele seg jamt gjennom materialet. Jo tjukkare stål vi skal herde, jo viktigare er det med lang nok haldetid.
Etter at stålet er varma opp til ønskt temperatur, må det haldast ved denne temperaturen i ein bestemd periode. Haldetida varierer avhengig av samansetjing og tjukkleik på stålet. Ho sikrar at varmen blir fordelt jamt gjennom heile stålet, og at eventuelle legeringselement kan fordele seg jamt gjennom materialet. Dess tjukkare stål vi skal herde, dess viktigare er det med lang nok haldetid.
Vi kan si at god markedsføring bidrar til å utvikle og forbedre produkter som folk trenger, for produktutvikling er også en del av markedsføring. God markedsføring bidrar dessuten til bærekraftig verdiskapning, siden det å utvikle bedre og mer bærekraftige produkter er en viktig del av markedsføring. I tillegg skal god markedsføring sørge for god informasjon, slik at forbrukere kan ta gode forbruksbeslutninger.
Vi kan seie at god marknadsføring bidrar til å utvikle og forbetre produkt som folk treng, for produktutvikling er også ein del av marknadsføring. God marknadsføring bidrar dessutan til berekraftig verdiskaping, sidan det å utvikle betre og meir berekraftige produkt er ein viktig del av marknadsføring. I tillegg skal god marknadsføring sørge for god informasjon, slik at forbrukarar kan ta gode forbruksavgjerder.
Vi kan seie at god marknadsføring bidreg til å utvikle og forbetre produkt som folk treng, for produktutvikling er òg ein del av marknadsføring. God marknadsføring bidreg dessutan til berekraftig verdiskaping, sidan det å utvikle betre og meir berekraftige produkt er ein viktig del av marknadsføringa. I tillegg skal god marknadsføring sørgje for god informasjon, slik at forbrukarar kan ta gode forbruksavgjerder.
Noen av reglene er utformet som forbud – eller 'tabuer', og kalles kurahiter. De viktigste tabuene er:
Nokre av reglane er utforma som forbod – eller 'tabu', og blir kalla kurahitar. Dei viktigaste tabua er:
Nokre av reglane er utforma som forbod – eller 'tabuar', og kallast kurahitar. Dei viktigaste tabuane er:
Fra 700-tallet utviklet det seg en samfunnsordning i Frankrike som etter hvert spredte seg til mesteparten av Europa, som senere ble kalt føydalsamfunnet . I en urolig folkevandringstid med ustabile og dårlig organiserte kongeriker var det fornuftig for fattige bønder å søke beskyttelse hos lokale stormenn som hadde råd til hester og våpen. Til gjengjeld ga bøndene fra seg eiendomsretten til jorda, og de måtte utføre pliktarbeid hos den nye jordeieren og betale skatt til ham (stort sett i form av jordbruksprodukter). Denne jordeiende delen av befolkningen ble til en egen samfunnsgruppe, adelen , som ble en mektig krigerklasse som dominerte Europa både politisk, økonomisk og militært. Denne samfunnsordningen var spesielt dominerende i høymiddelalderen (1000–1300).
Frå 700-talet utvikla det seg ei samfunnsordning i Frankrike som etter kvart spreidde seg til mesteparten av Europa, som seinare blei kalla føydalsamfunnet. I ei uroleg folkevandringstid med ustabile og dårleg organiserte kongerike var det fornuftig for fattige bønder å søke beskyttelse hos lokale stormenn som hadde råd til hestar og våpen. Til gjengjeld gav bøndene frå seg eigedomsretten til jorda, og dei måtte utføre pliktarbeid hos den nye jordeigaren og betale skatt til han (stort sett i form av jordbruksprodukt). Denne jordeigande delen av befolkninga blei til ei eiga samfunnsgruppe, adelen, som blei ein mektig krigarklasse som dominerte Europa både politisk, økonomisk og militært. Denne samfunnsordninga var spesielt dominerande i høgmellomalderen (1000–1300).
Frå 700-talet utvikla det seg ei samfunnsordning i Frankrike som etter kvart spreidde seg til mesteparten av Europa, som seinare vart kalla føydalsamfunnet. I ei uroleg folkevandringstid med ustabile og dårleg organiserte kongerike var det fornuftig for fattige bønder å søke vern hos lokale stormenn som hadde råd til hestar og våpen. Til gjengjeld gav bøndene frå seg eigedomsretten til jorda, og dei måtte utføre pliktarbeid hos den nye jordeigaren og betale skatt til han (stort sett i form av jordbruksprodukt). Denne jordeigande delen av befolkninga vart til ei eiga samfunnsgruppe, adelen, som vart ein mektig krigarklasse som dominerte Europa både politisk, økonomisk og militært. Denne samfunnsordninga var spesielt dominerande i høgmellomalderen (1000–1300).
Netthandelen fortsetter å vokse i rekordfart, og konkurransen blant nettbutikkene er tøffere enn noensinne. Å ha den beste teknologien tilgjengelig er viktig for å kunne hevde seg i kampen om kundene. For hele tiden å virke oppdatert og moderne må nettbutikkene integrere nye trender og funksjoner så raskt som overhodet mulig. Ellers risikerer de å miste kunder fordi konkurrentene allerede kan tilby kundene det de vil ha. Dagens kunder er nemlig relativt kravstore. Finner de ikke akkurat det de ønsker, går de bare videre til neste treff på lista i Google-søket sitt.
Netthandelen held fram med å vekse i rekordfart, og konkurransen blant nettbutikkane er tøffare enn nokosinne. Å ha den beste teknologien tilgjengeleg er viktig for å kunne hevde seg i kampen om kundane. For heile tida å verke oppdatert og moderne må nettbutikkane integrere nye trendar og funksjonar så raskt som mogleg. Elles risikerer dei å miste kundar fordi konkurrentane allereie kan tilby kundane det dei vil ha. Kundar i dag er nemleg relativt kravstore. Finn dei ikkje akkurat det dei ønsker, går dei berre vidare til neste treff på lista i Google-søket sitt.
Netthandelen held fram med å vekse i rekordfart, og konkurransen blant nettbutikkane er tøffare enn nokosinne. Å ha den beste teknologien tilgjengeleg er viktig for å kunne hevde seg i kampen om kundane. For heile tida å verke oppdatert og moderne må nettbutikkane integrere nye trendar og funksjonar så raskt som mogleg. Elles risikerer dei å miste kundar fordi konkurrentane allereie kan tilby kundane det dei vil ha. Dagens kundar er nemleg relativt kravstore. Finn dei ikkje akkurat det dei ønskjer, går dei berre vidare til neste treff på lista i Google-søket sitt.
Skal vi treffe ungdom mellom 16 og 18 år, er en avis som Aftenposten sannsynligvis ikke det beste kanalvalget. Denne aldersgruppen orienterer seg i større grad gjennom internett og sosiale medier enn gjennom tradisjonelle aviser.
Skal vi treffe ungdom mellom 16 og 18 år, er ei avis som Aftenposten sannsynlegvis ikkje det beste kanalvalget. Denne aldersgruppa orienterer seg i større grad gjennom internett og sosiale medium enn gjennom tradisjonelle aviser.
Om vi treffer ungdom mellom 16 og 18 år, er ei avis som Aftenposten sannsynlegvis ikkje det beste kanalet. Denne aldersgruppa orienterer seg i større grad gjennom internett og sosiale medium enn gjennom tradisjonelle aviser.
På denne måten får brukeren større mulighet til å leve et mer normalt liv der han eller hun selv kan sette premisser for hva vedkommende ønsker å bruke hjelpen til. Dette kan for eksempel gjøre det lettere å fungere i en jobb. Det vil også kunne gi økt livskvalitet fordi man selv kan bestemme hva man ønsker å gjøre på fritiden.
På denne måten får brukaren større moglegheit til å leve eit meir normalt liv der han eller ho sjølv kan sette premissar for kva vedkommande ønsker å bruke hjelpa til. Dette kan til dømes gjere det lettare å fungere i ein jobb. Det vil også kunne gi auka livskvalitet fordi ein sjølv kan bestemme kva ein ønsker å gjere på fritida.
På denne måten får brukaren større moglegheit til å leve eit meir normalt liv der han eller ho sjølv kan setje premissar for kva vedkommande ønskjer å bruke hjelpa til. Dette kan til dømes gjere det lettare å fungere i ein jobb. Det vil òg kunne gi auka livskvalitet fordi ein sjølv kan bestemme kva ein ønskjer å gjere på fritida.
Gay sniker seg inn i sarasenernes leir for å rekognosere, men blir avslørt. Til sin forbauselse blir han godt tatt imot av den sagnomsuste hærføreren Saladin, som sender med ham is og frukt til kong Richard, som er febersyk.
Gay snik seg inn i leiren til sarasenerane for å rekognosere, men blir avslørt. Til si forbausing blir han godt teken imot av den sagnomsuste hærføraren Saladin, som sender med han is og frukt til kong Richard, som er febersjuk.
Gay snik seg inn i leiren til sarasenerane for å rekognosere, men blir avslørt. Han blir forundra då han blir godt teken imot av den sagnomsuste hærføraren Saladin, som sender med han is og frukt til kong Richard, som er febersjuk.
Helheimen er et grått og trist sted, og hit må alle som ikke har dødd i kamp. Bare falne krigere kommer til Valhall, festhallen til æsene. Krigerne i Valhall skal kjempe for Odin under ragnarok, dagen da verden skal gå under. Bare noen få vil overleve, men etter ragnarok skal en ny og bedre verden oppstå.
Helheimen er ein grå og trist stad, og hit må alle som ikkje har døydd i kamp. Berre dei falne krigarane kjem til Valhall, festhallen til æsane. Krigarane i Valhall skal kjempe for Odin under ragnarok, dagen da verda skal gå under. Berre nokre få vil overleve, men etter ragnarok skal ei ny og betre verd oppstå.
Helheimen er ein grå og trist stad, og hit skal alle som ikkje har døydd i kamp. Berre dei falne krigarane kjem til Valhall, festhallen til æsene. Krigarane i Valhall skal kjempe for Odin under ragnarok, dagen då verda skal gå under. Berre nokre få vil overleve, men etter ragnarok skal ei ny og betre verd oppstå.
Før klassen drar på ekskursjon, merker dere av området på et kart og beregner hvor stor lokaliteten er. Et godt hjelpemiddel er digitale kart. Et annet nyttig hjelpemiddel er en GPS. Med GPS-en kan dere finne nøyaktig posisjon, høyde over havet og himmelretninger, og på det digitale kartet kan dere lagre posisjonspunkter og senere plotte løypa dere har gått.
Før klassen drar på ekskursjon, merkar de av området på eit kart og bereknar kor stor lokaliteten er. Eit godt hjelpemiddel er digitale kart. Eit anna nyttig hjelpemiddel er ein GPS. Med GPS-en kan de finne nøyaktig posisjon, høgde over havet og himmelretningar, og på det digitale kartet kan de lagre posisjonspunkt og seinare plotte løypa de har gått.
Før klassen dreg på ekskursjon, merkjer de av området på eit kart og bereknar kor stor lokaliteten er. Eit godt hjelpemiddel er digitale kart. Eit anna nyttig hjelpemiddel er ein GPS. Med GPS-en kan de finne nøyaktig posisjon, høgde over havet og himmelretningar, og på det digitale kartet kan de lagre posisjonspunkt og seinare plotte løypa de har gått.
AR-apper kan installeres på mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett og gir arbeideren tilgang til virtuelle objekter og virtuell informasjon som kommer i tillegg til den virkelige verden. Disse appene kan brukes til å visualisere design og modeller. De kan også brukes til å gi virtuell instruksjon og opplæring.
AR-appar kan installerast på mobile einingar som smarttelefonar og nettbrett og gir arbeidaren tilgang til virtuelle objekt og virtuell informasjon som kjem i tillegg til den verkelege verda. Desse appane kan brukast til å visualisere design og modellar. Dei kan også brukast til å gi virtuell instruksjon og opplæring.
AR-appar kan installerast på mobile einingar som smarttelefonar og nettbrett og gir arbeidaren tilgang til virtuelle objekt og virtuell informasjon som kjem i tillegg til den verkelege verda. Desse appane kan brukast til å visualisere design og modellar. Dei kan òg brukast til å gi den virtuelle instruksjonen og opplæringa.
Se på den siste setningen i tekstutdraget: Her mangler ordet som står på plass to i setningen. Hva slags ord er det vanligvis? Riktig, i tysk og norsk står det bøyde verbet på plass to i helsetninger. Dette kalles V2-regelen. Det er altså lurt om du leiter etter et verb som kan passe inn. Blant orda du kan velge imellom, er det to verb: nimmst og fragen . Ett av dem blir til overs og skal ikke brukes. For å velge riktig verb, må du se på endingene (- st og - en ) . Subjektet i setningen er " du ". Vi bøyer verbalet i samsvar med subjektet. Hvilken verbendelse er da den riktige?
Sjå på den siste setninga i tekstutdraget: Her manglar ordet som står på plass to i setninga. Kva slags ord er det vanlegvis? Rett, i tysk og norsk står det bøygde verbet på plass to i heilsetningar. Dette blir kalla V2-regelen. Det er altså lurt om du leiter etter eit verb som kan passe inn. Blant orda du kan velje imellom, er det to verb: nimmst og fragen. Eitt av dei blir til overs og skal ikkje brukast. For å velje riktig verb, må du sjå på endingane (- st og - en ). Subjektet i setninga er " du ". Vi bøyer verbalet i samsvar med subjektet. Kva verbending er da den riktige?
Sjå på den siste setninga i tekstutdraget: Her manglar ordet som står på plass to i setninga. Kva slags ord er det vanlegvis? Rett, i tysk og norsk står det bøygde verbet på plass to i heilsetningar. Dette blir kalla V2-regelen. Det er altså lurt om du leiter etter eit verb som kan passe inn. Blant orda du kan velje imellom, er det to verb: nimmst og fragen. Eitt av dei blir til overs og skal ikkje brukast. For å velje rett verb, må du sjå på endingane (- st og - en ). Subjektet i setninga er " du ". Vi bøyer verbalet i samsvar med subjektet. Kva verbending er då den rette?
I denne artikkelen vises en del kodeeksempler innbygd fra tjenesten Codepen. I disse Codepen-rammene kan du klikke på knappene "HTML" og "CSS" øverst til venstre for å se HTML- og CSS-koden som ligger bak. Du kan også redigere koden og se resultatet umiddelbart i "Result"-vinduet. Slike endringer vil bare vises lokalt hos deg, så ikke vær redd for å prøve deg fram og teste ut kode. Hvis du klikker på "Edit on Codepen" eller "Fork on Codepen" øverst til høyre, kan du se hvordan det ser ut i fullskjerm. Har du en Codepen-bruker, kan du kopiere koden til din egen profil og lage din egen versjon ("fork").
I denne artikkelen blir det vist ein del kodedøme innbygde frå tenesta Codepen. I desse Codepen-rammene kan du klikke på knappane "HTML" og "CSS" øvst til venstre for å sjå HTML- og CSS-koden som ligg bak. Du kan også redigere koden og sjå resultatet umiddelbart i "Result"-vindauget. Slike endringar vil berre bli viste lokalt hos deg, så ikkje ver redd for å prøve deg fram og teste ut kode. Viss du klikkar på "Edit on Codepen" eller "Fork on Codepen" øvst til høgre, kan du sjå korleis det ser ut i fullskjerm. Har du ein Codepen-brukar, kan du kopiere koden til din eigen profil og lage din eigen versjon ("fork").
I denne artikkelen blir det vist ein del kodedøme innbygd frå tenesta Codepen. I desse Codepen-rammene kan du klikke på knappane "HTML" og "CSS" øvst til venstre for å sjå HTML- og CSS-koden som ligg bak. Du kan òg redigere koden og sjå resultatet med det same i "Result"-vindauget. Slike endringar vil berre bli viste lokalt hos deg, så ikkje ver redd for å prøve deg fram og teste ut kode. Viss du klikkar på "Edit on Codepen" eller "Fork on Codepen" øvst til høgre, kan du sjå korleis det ser ut i fullskjerm. Har du ein Codepen-brukar, kan du kopiere koden til din eigen profil og lage din eigen versjon ("fork").
Geologiske lag, eller laginndeling, er et resultat av avsetning av ulike sedimenter på havbunnen. Sedimenter som kommer fra forvitret fjell, fraktes med elver og legger seg som sandkorn, silt og leire på havbunnen. Alger og dyr som lever i havet, dør og faller til bunnen oppå andre lag.
Geologiske lag, eller laginndeling, er eit resultat av avsetting av ulike sediment på havbotnen. Sediment som kjem frå forvitra fjell, blir frakta med elver og legg seg som sandkorn, silt og leire på havbotnen. Algar og dyr som lever i havet, døyr og fell til botnen oppå andre lag.
Geologiske lag, eller laginndeling, er eit resultat av avsetjing av ulike sediment på havbotnen. Sediment som kjem frå forvitra fjell, blir frakta med elver og legg seg som sandkorn, silt og leire på havbotnen. Algar og dyr som lever i havet, døyr og fell til botnen oppå andre lag.
Du har nå fått et godt inntrykk av hvordan forfatteren skildrer motivet og bruker ulike virkemidler for å belyse temaet i diktet. Skriv fritt i ti minutter om motiv, tema og de viktigste virkemidlene.
Du har nå fått eit godt inntrykk av korleis forfattaren skildrar motivet og bruker ulike verkemiddel for å belyse temaet i diktet. Skriv fritt i ti minutt om motiv, tema og dei viktigaste verkemidla.
Du har no fått eit godt inntrykk av korleis forfattaren skildrar motivet og bruker ulike verkemiddel for å belyse temaet i diktet. Skriv fritt i ti minutt om motiv, tema og dei viktigaste verkemidla.
Vi bruker tallene for antall masker per cm i bredden (2,2) og i høyden (2,5) og multipliserer dem.
Vi bruker tala for antalet masker per cm i breidda (2,2) og i høgda (2,5) og multipliserer dei.
Vi bruker tala på masker per cm i breidda (2,2) og i høgda (2,5) og multipliserer dei.
Har vi budsjettert med høy aktivitet (stort salg), kan de faste kostnadene lett stige. Større aktivitet kan for eksempel slå ut i høyere telefon- og bilkostnader.
Har vi budsjettert med høg aktivitet (stort sal), kan dei faste kostnadane lett stige. Større aktivitet kan til dømes slå ut i høgare telefon- og bilkostnadar.
Om vi har budsjettert med høg aktivitet (stort sal), kan dei faste kostnadene lett stige. Større aktivitet kan til dømes slå ut i høgare telefon- og bilkostnader.
"Å være eller ikke være" – kanskje ett av verdens mest kjente sitater? Skuespillet Hamlet av Shakespeare handler om hevn og døden og ble skrevet i 1603. Da har det kanskje gått ut på dato?
"Å vere eller ikkje vere" – kanskje eitt av verdas mest kjente sitat? Skodespelet Hamlet av Shakespeare handlar om hemn og døden og blei skrive i 1603. Da har det kanskje gått ut på dato?
"Å vere eller ikkje vere" – kanskje eitt av verdas mest kjende sitat? Skodespelet Hamlet av Shakespeare handlar om hemn og døden og vart skrive i 1603. Då har det kanskje gått ut på dato?
I første del av denne økten velger læreren eller klassen ut et par av de korte avspenningsøvelsene. Så prøver dere ut øvelsene i felleskap under lærerens ledelse.
I første del av denne økta vel læraren eller klassen ut eit par av dei korte avspenningsøvingane. Så prøver de ut øvingane i felleskap under leiing frå læraren.
I første del av denne økta vel læraren eller klassen ut eit par av dei korte avspenningsøvingane. Så prøver de ut øvingane i felleskap under leiinga frå læraren.
NRK sendte levende bilder fra de olympiske leker fra 1960 til 2012. Disse sendingene har derfor for mange norske TV-seere blitt malen for hvordan slike idrettsbegivenheter skal dekkes. Det ble derfor ramaskrik da den kommersielle allmennkringkasteren TV 2 sikret seg TV-rettighetene til olympiske leker i 2014 og 2016. En del seere reagerte på at sendingene nå ble avbrutt av reklamepauser.
NRK sende levande bilete frå dei olympiske leikane frå 1960 til 2012. Desse sendingane har derfor for mange norske TV-sjåarar blitt malen for korleis slike idrettshendingar skal dekkast. Det blei derfor ramaskrik då den kommersielle allmennkringkastaren TV 2 sikra seg TV-rettane til olympiske leikar i 2014 og 2016. Ein del sjåarar reagerte på at sendingane nå blei avbrotne av reklamepausar.
NRK sende levande bilete frå dei olympiske leikane frå 1960 til 2012. Desse sendingane har derfor for mange norske TV-sjåarar blitt malen for korleis slike idrettshendingar skal dekkjast. Det blei derfor ramaskrik då den kommersielle allmennkringkastaren TV 2 sikra seg TV-rettane til olympiske leikar i 2014 og 2016. Ein del sjåarar reagerte på at sendingane no blei avbrotne av reklamepausar.
Ved rektal måling føres termometeret inn i endetarmen. Termometeret må ikke føres for langt inn, særlig ikke hos barn. Det plasseres tre til fem cm innenfor åpningen hos voksne og to til tre cm hos barn i cirka to minutter.
Ved rektal måling blir termometeret ført inn i endetarmen. Termometeret må ikkje førast for langt inn, særleg ikkje hos barn. Det skal plasserast tre til fem cm innanfor opninga hos vaksne og to til tre cm hos barn i cirka to minutt.
Ved rektal måling skal ein føre termometeret inn i endetarmen. Termometeret må ikkje førast for langt inn, særleg ikkje hos barn. Det skal plasserast tre til fem cm innanfor opninga hos vaksne og to til tre cm hos barn i cirka to minutt.
Les setningen på kortet høyt og oversett den til norsk. Velg info-knappen for å sjekke om oversettelsen er riktig.
Les setninga på kortet høgt og set ho om til norsk. Vel info-knappen for å sjekke om omsettinga er riktig.
Les setninga på kortet høgt og set ho om til norsk. Vel info-knappen for å sjekke om omsetjinga er riktig.
Begrepet demografi kan defineres som «det vitenskapelige studium av de kvantitative sider ved menneskelige populasjoner, særlig deres størrelse, sammensetning og utvikling». Demografisk informasjon finner vi blant annet i offentlige statistikker.
Omgrepet demografi kan definerast som «det vitskaplege studiet av dei kvantitative sidene ved menneskelege populasjonar, særleg storleiken på og samansettinga og utviklinga av populasjonen». Demografisk informasjon finn vi mellom anna i offentlege statistikkar.
Omgrepet demografi kan definerast som «det vitskaplege studiet av dei kvantitative sidene ved menneskelege populasjonar, særleg storleiken på og samansetjinga og utviklinga av populasjonen».
Man skiller også mellom interlaced og progressive bilder. Interlaced lagrer bare halve bildet om gangen for å spare plass og blander det med bildet som kommer etter. Dette går ut over bildekvaliteten. Filmer du progressivt, derimot, lagres hele bilder, og du får en høyere bildekvalitet. Bruk derfor alltid progressivt når du skal filme. Står oppløsningen på 1080p, filmer du progressivt, står det 1080i, filmer du interlaced.
Ein skil også mellom interlaced og progressive bilete. Interlaced lagrar berre halve biletet om gongen for å spare plass og blandar det med biletet som kjem etter. Dette går ut over biletkvaliteten. Filmar du progressivt, derimot, blir det lagra heile bilete, og du får ein høgare biletkvalitet. Bruk derfor alltid progressivt når du skal filme. Står oppløysinga på 1080p, filmar du progressivt, står det 1080i, filmar du interlaced.
Du skil òg mellom interlaced og progressive bilete. Interlaced lagrar berre halve biletet om gongen for å spare plass og blandar det med biletet som kjem etter. Dette går ut over biletkvaliteten. Om du vil ha det heile lagt det bilde heilt fram, og du får ein høgare biletkvalitet. Om du derfor alltid bruker progressivt når du skal filme. Står oppløysinga på 1080p, filmar du progressivt, står det 1080i, filmar du interlaced.
1910: allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg
1910: allmenn røysterett for kvinner ved kommunevalg
1910: allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg
Hvis man har en kulturrelativistisk holdning til andre kulturer, vil man forsøke å forstå hver kultur på sitt eget grunnlag, uten å se på noen kultur som mer eller mindre verdt enn noen annen.
Viss ein har ei kulturrelativistisk haldning til andre kulturar, vil ein forsøke å forstå kvar kultur på sitt eige grunnlag, utan å sjå på nokon kultur som meir eller mindre verd enn nokon annan.
Viss ein har ei kulturrelativistisk haldning til andre kulturar, vil ein prøve å forstå kvar kultur på sitt eige grunnlag, utan å sjå på nokon kultur som meir eller mindre verd enn nokon annan.
Et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å forebygge og dempe stress. For en arbeidsleder er det en viktig oppgave å skape et arbeidsmiljø som tar vare på helse, miljø og sikkerhet. Hvis det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å bedre samarbeidet.
Eit godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å førebygge og dempe stress. For ein arbeidsleiar er det ei viktig oppgåve å skape eit arbeidsmiljø som tar vare på helse, miljø og sikkerheit. Viss det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å betre samarbeidet.
Eit godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å førebyggje og dempe stress. For ein arbeidsleiar er det ei viktig oppgåve å skape eit arbeidsmiljø som tek vare på helse, miljø og sikkerheit. Viss det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å betre samarbeidet.
planlegge og utvikle innhold til en informasjonskampanje ved å formulere et tydelig budskap, vurdere virkemidler, lage skisser og planlegge hvordan dere skal kommunisere budskapet i ulike kommunikasjonskanaler
planlegge og utvikle innhald til ein informasjonskampanje ved å formulere ein tydeleg bodskap, vurdere verkemiddel, lage skisser og planlegge korleis de skal kommunisere bodskapen i ulike kommunikasjonskanalar
planleggje og utvikle innhald til ein informasjonskampanje ved å formulere ein tydeleg bodskap, vurdere verkemiddel, lage skisser og planleggje korleis de skal kommunisere bodskapen i ulike kommunikasjonskanalar
Guru Nanak talte for likestilling mellom ulike sosiale klasser. Mange fortellinger viser hvordan han hadde sosial omgang med mennesker uten å bry seg om kastetilhørighet. Alle guruene hadde samme innstilling. Den tiende guru, Gobind Singh, innførte fellesskapet av innviede sikher (khalsaen), der alle fikk samme status, signalisert gjennom navnene Singh og Kaur.
Guru Nanak talte for likestilling mellom ulike sosiale klassar. Mange forteljingar viser korleis han hadde sosial omgang med menneske utan å bry seg om kastetilhøyrsle. Alle guruane hadde den same innstillinga. Den tiande guruen, Gobind Singh, innførte fellesskapet av innvigde sikhar (khalsaen), der alle fekk same statusen, signalisert gjennom namna Singh og Kaur.
Guru Nanak talte for likestilling mellom ulike sosiale klassar. Mange forteljingar syner korleis han hadde sosial omgang med menneske utan å bry seg om kastetilhøyrsle. Alle guruane hadde same innstilling. Den tiande guruen, Gobind Singh, innførte fellesskapen av innvigde sikhar (khalsaen), der alle fekk same statusen, signalisert gjennom namna Singh og Kaur.
Vidkun Quisling var under andre verdenskrig sjef for det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Quisling samarbeidet med nazistene og styrte Norge som ministerpresident da landet var okkupert av Tyskland.
Vidkun Quisling var under andre verdskrig sjef for det nazivennlege partiet Nasjonal Samling. Quisling samarbeidde med nazistane og styrte Noreg som ministerpresident da landet var okkupert av Tyskland.
Vidkun Quisling var under andre verdskrig sjef for det nazivenlege partiet Nasjonal Samling. Quisling samarbeidde med nazistane og styrte Noreg som ministerpresident då landet var okkupert av Tyskland.
Blikkenslageren utfører også varme arbeider når skjøter i plater loddes. Her må en følge påbud om vernetiltak og tilgjengelig brannslukningsutstyr. For å utføre varme arbeider kreves det kurs med sertifisering.
Blekkslagaren utfører også varme arbeid når skøytar i plater blir lodda. Her må ein følge påbod om vernetiltak og tilgjengeleg brannsløkkingsutstyr. For å utføre varme arbeid krevst det kurs med sertifisering.
Blekkslagaren utfører òg varme arbeid når han eller ho skøyter i plater blir lodda. Her må han eller ho følgje påbodet om vernetiltak og tilgjengeleg brannsløkkingsutstyr. For å utføre varme arbeid krevst det kurs med sertifisering.
Vi ønsker å finne f ' x når f x = a · x n der a er en vilkårlig konstant. I første omgang antar vi at n er et positivt, helt tall. Vi bruker det generelle uttrykket for gjennomsnittlig vekstfart, ∆ y ∆ x , som er lik f ' x når ∆ x → 0 .
Vi ønsker å finne f ' x når f x = a · x n der a er ein vilkårleg konstant. I første omgang antar vi at n er eit positivt, heilt tal. Vi bruker det generelle uttrykket for gjennomsnittleg vekstfart, ∆ y ∆ x, som er lik f ' x når ∆ x → 0.
Vi ønskjer å finne f'x når f x = a · x n der a er ein vilkårleg konstant. I første omgang går vi ut frå at n er eit positivt, heilt tal. Vi bruker det generelle uttrykket for gjennomsnittleg vekstfart, ∆ y ∆ x, som er lik f'x når ∆ x → 0.
Repeter viktige emner i kjernelementet innovasjon og medieutvikling og test kunnskapsnivået ditt, alene eller sammen med en medelev.
Repeter viktige emne i kjerneelementet innovasjon og medieutvikling og test kunnskapsnivået ditt, aleine eller saman med ein medelev.
Repeter viktige emne i kjerneelementet innovasjon og medieutvikling og test kunnskapsnivået ditt, åleine eller saman med ein medelev.
Agurk er av de største produksjonene i norske veksthus. Den er arbeidskrevende, men lykkes du, kan du produsere en av de mest populære grønnsakene vi har.
Agurk er av dei største produksjonane i norske veksthus. Han er arbeidskrevjande, men lykkast du, kan du produsere ei av dei mest populære grønsakene vi har.
Agurk er av dei største veksthusproduksjonane i Noreg. Han er arbeidskrevjande, men lykkast du, kan du produsere ei av dei mest populære grønsakene vi har.
Fungerte dulten? Hvorfor, eller hvorfor ikke?
Fungerte dulten? Kvifor, eller kvifor ikkje?
Fungerte dulten? Kva for ein Norwegian Bokmål to Norwegian Nynorsk.
Mestringsgleden, de positive følelsene av glede, lykke og begeistring vi får når vi mestrer noe, er kjernen i motivasjonen og engasjementet vårt. Disse følelsene gir oss energi til å fordype oss i ulike handlinger, oppgaver eller aktiviteter. De bidrar til at vi er konsentrert og fokusert om det vi gjør. Når vi da også har gode vilkår til å utforske, eksperimentere og mulighet til å prøve ut og praktisere ulike løsninger, styrkes bevaringen vår (hukommelsen) av det vi har lært.
Meistringsgleda, dei positive kjenslene av glede, lykke og begeistring vi får når vi meistrar noko, er kjernen i motivasjonen og engasjementet vårt. Desse kjenslene gir oss energi til å fordjupe oss i ulike handlingar, oppgåver eller aktivitetar. Dei bidrar til at vi er konsentrerte og fokuserte om det vi gjer. Når vi da også har gode vilkår til å utforske, eksperimentere og moglegheit til å prøve ut og praktisere ulike løysingar, blir bevaringa vår (minnet) styrkt av det vi har lært.
Meistringsgleda, dei positive kjenslene av glede, lykke og begeistring vi får når vi meistrar noko, er kjernen i motivasjonen og engasjementet vårt. Desse kjenslene gir oss energi til å fordjupe oss i ulike handlingar, oppgåver eller aktivitetar. Dei bidreg til at vi er konsentrerte og fokuserte om det vi gjer. Når vi då òg har gode vilkår til å utforske, eksperimentere og mogeleg å prøve ut og praktisere ulike løysingar, blir bevaringa vår (minnet) av det vi har lært, styrkt.
Fortsatt er det mannlige regissører som dominerer i Hollywood: Kun 10,9 prosent av regissørene av topp 100-filmene i 2019 var kvinner (MPA, 2019). I Norge, derimot, var 9 av 16 nye filmer i 2019 regissert av kvinner, etter aktivt likestillingsarbeid i filmsektoren (Pedersen, 2018). Yayoi Kusamas historie i filmen Kusama: Infinity viser hvordan hun måtte kjempe for anerkjennelse og synlighet i en mannsdominert kunstverden. I dag er hun en av verdens mest kjente kunstnere.
Framleis er det mannlege regissørar som dominerer i Hollywood: Kun 10,9 prosent av regissørane av topp 100-filmane i 2019 var kvinner (MPA, 2019). I Noreg, derimot, var 9 av 16 nye filmar i 2019 regisserte av kvinner, etter aktivt likestillingsarbeid i filmsektoren (Pedersen, 2018). Historia til Yayoi Kusama i filmen Kusama: Infinity viser korleis ho måtte kjempe for anerkjenning og synlegheit i ei mannsdominert kunstverd. I dag er ho ein av dei mest kjente kunstnarane i verda.
Framleis er det mannlege regissørar som dominerer i Hollywood: Kun 10,9 prosent av regissørane av topp 100-filmane i 2019 var kvinner (MPA, 2019). I Noreg, derimot, var 9 av 16 nye filmar i 2019 regisserte av kvinner, etter aktivt likestillingsarbeid i filmsektoren (Pedersen, 2018). Yayoi Kusamas historie i filmen Kusama: Infinity viser korleis ho måtte kjempe for anerkjenning og synlegheit i ei mannsdominert kunstverd. I dag er ho ein av dei mest kjende kunstnarane i verda.
Diskuter følgende med en medelev: Hvordan og hvorfor oppsto religion? Har religion alltid eksistert? Kan vi lære noe om religionenes opprinnelse ved å undersøke religiøsitet i for eksempel et jeger-/sankersamfunn i Amazonas? Det å undersøke religion og det å undersøke religiøsitet er to forskjellige ting. Hva går forskjellen ut på? Hvordan vil dere gå fram i de to ulike tilfellene? Bør vi slutte å bruke begreper som «religion» og «verdensreligioner», eller er dette fremdeles nyttige begreper? Hva er i tilfellet alternativet?
Diskuter følgande med ein medelev: Korleis og kvifor oppstod religion? Har religion alltid eksistert? Kan vi lære noko om opphavet til religionane ved å undersøke religiøsitet i til dømes eit jeger-/sankarsamfunn i Amazonas? Det å undersøke religion og det å undersøke religiøsitet er to forskjellige ting. Kva går forskjellen ut på? Korleis vil de gå fram i dei to ulike tilfella? Bør vi slutte å bruke omgrep som «religion» og «verdsreligionar», eller er dette framleis nyttige omgrep? Kva er i tilfellet alternativet?
Diskuter dette med ein medelev: Korleis og kvifor oppstod religion? Har religion alltid eksistert? Kan vi lære noko om opphavet til religionane ved å undersøkje religiøsitet i til dømes eit egjar-/sankarsamfunn i Amazonas? Det å undersøkje religion og det å undersøkje religiøsitet er to ulike ting. Kva går forskjellen ut på? Korleis vil de gå fram i dei to ulike tilfella? Bør vi slutte å bruke omgrep som «religion» og «verdsreligionar», eller er dette framleis nyttige omgrep? Kva er i tilfellet alternativet?
Digitalt utenforskap vil si at en person ikke har den digitale kompetansen som skal til for å delta i et samfunn der utdanning, arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, demokratisk deltakelse og tilgang til informasjon og underholdning er avhengig av digitale løsninger.
Digitalt utanforskap vil seie at ein person ikkje har den digitale kompetansen som skal til for å delta i eit samfunn der utdanning, arbeidsliv, offentleg tenesteyting, demokratisk deltaking og tilgang til informasjon og underhaldning er avhengige av digitale løysingar.
Digitalt utenforskap vil seie at ein person ikkje har den digitale kompetansen som skal til for å delta i eit samfunn der utdanning, arbeidsliv, offentleg tenesteyting, demokratisk deltaking og tilgang til informasjon og underhaldning er avhengig av digitale løysingar.
– Mediene opererer ikke i et tomrom. Mye av det de tar opp, er utspill og saker som politikere kommer med. Dersom en politiker uttrykker sterke meninger om for eksempel islamisering eller bruk av hijab, vil mediene omtale det. Mediene vil også gjerne spissformulere en uttalelse, slik at de forsterker det politikerne eller andre sier. Sammen kan politikerne og mediene dermed gi et skjevt bilde av virkeligheten, der motsetninger og problemer dominerer.
– Media opererer ikkje i eit tomrom. Mykje av det dei tar opp, er utspel og saker som politikarar kjem med. Dersom ein politikar uttrykker sterke meiningar om til dømes islamisering eller bruk av hijab, vil media omtale det. Media vil også gjerne spissformulere ei utsegn, slik at dei forsterkar det politikarane eller andre seier. Saman kan politikarane og media dermed gi eit skeivt bilete av verkelegheita, der motsetningar og problem dominerer.
– Media opererer ikkje i eit tomrom. Mykje av det dei tek opp, er utspel og saker som politikarar kjem med. Dersom ein politikar uttrykkjer sterke meiningar om til dømes islamisering eller bruk av hijab, vil media omtale det. Media vil også gjerne spissformulere ei utsegn, slik at dei forsterkar det politikarane eller andre seier. Saman kan politikarane og media dermed gi eit skeivt bilete av verkelegheita, der motsetningar og problem dominerer.
Det er viktig å kjenne til tegn og symptomer på at barn blir eller har blitt utsatt for omsorgssvikt. Med tegn mener vi det vi kan se når barnet blir undersøkt, mens symptomer er noe som kan antyde at noe ikke er som det skal være. Vi vet at mange barn vokser opp i svært vanskelige livssituasjoner, og vi har plikt til å ta barnet på alvor og gjøre noe med det. Det er derfor viktig å kjenne til disse tegnene og symptomene og se dem sammen med helhetsinntrykket vi har av barn og unges atferd. Vi må tørre å tenke tanken om at barn blir utsatt for omsorgssvikt.
Det er viktig å kjenne til teikn og symptom på at barn blir eller har blitt utsette for omsorgssvikt. Med teikn meiner vi det vi kan sjå når barnet blir undersøkt, mens symptom er noko som kan antyde at noko ikkje er som det skal vere. Vi veit at mange barn veks opp i svært vanskelege livssituasjonar, og vi har plikt til å ta barnet på alvor og gjere noko med det. Det er derfor viktig å kjenne til desse teikna og symptoma og sjå dei saman med heilskapsinntrykket vi har av åtferda til barn og unge. Vi må tore å tenke tanken om at barn blir utsette for omsorgssvikt.
Det er viktig å kjenne til teikn og symptom på at barn blir eller har vorte utsette for omsorgssvikt. Med teikn meiner vi det vi kan sjå når barnet blir undersøkt, mens symptom er noko som kan antyde at noko ikkje er som det skal vere. Vi veit at mange barn veks opp i svært vanskelege livssituasjonar, og vi har plikt til å ta barnet på alvor og gjere noko med det. Det er derfor viktig å kjenne til desse teikna og symptoma og sjå dei saman med heilskapsinntrykket vi har av åtferda til barn og unge. Vi må tore å tenkje tanken om at barn blir utsette for omsorgssvikt.
Bærekraft handler om å dekke dagens behov og samtidig ta hensyn til de kommende generasjonene. Når vi utvikler og lager produkter eller tjenester, har vi et ansvar for ressursbruken. Vi må ha kunnskaper om materialer og kjemikalier for å ta miljøbevisste valg.
Berekraft handlar om å dekke dagens behov og samtidig ta omsyn til dei kommande generasjonane. Når vi utviklar og lagar produkt eller tenester, har vi eit ansvar for ressursbruken. Vi må ha kunnskapar om materiale og kjemikaliar for å ta miljømedvitne val.
Berekraft handlar om å dekkje dagens behov og samtidig ta omsyn til dei kommande generasjonane. Når vi utviklar og lagar produkt eller tenester, har vi eit ansvar for ressursbruken. Vi må ha kunnskapar om materiale og kjemikaliar for å ta miljømedvitne val.
Anna travet ivrig nedover stien mens hun gjennomgikk gårsdagen på nytt. - "Det hadde vært så fint!" Hun sprada videre og mintes det som hadde skjedd. - "Han hadde endelig lagt merke til henne". Da hun trippa ned mot vannet, fabulerte hun:- "Kanskje det blir oss?"
Anna trava ivrig nedover stien mens ho gjekk gjennom gårsdagen på nytt. - "Det hadde vore så fint!" Ho sprada vidare og mintest det som hadde skjedd. - "Han hadde endeleg lagt merke til henne". Då ho trippa ned mot vatnet, fabulerte ho:- "Kanskje det blir oss?"
Anna trava ivrig nedover stien medan ho gjekk gjennom gårsdagen på nytt. - "Det hadde vore så fint!" Ho sprada vidare og mintest det som hadde skjedd. - "Han hadde endeleg lagt merke til henne". Då ho trippa ned mot vatnet, fabulerte ho:- "Kanskje det blir oss?"
De aller fleste filosofiske retningene i India deler en syklisk forståelse av tida. Universet har ingen endelig begynnelse eller slutt, men beveger seg i en evig sirkel. På samme måte som universet ikke tar slutt, forsvinner heller ikke mennesker fullstendig når de dør, men blir i stedet gjenfødt. Alle mennesker er derfor fanget i en evig sirkel, samsara , av gjenfødelse og død. Hva vi blir gjenfødt som, er styrt av karma – de tidligere handlingene våre. Målet for livet er moksha ( i noen tradisjoner kalt nirvana ) – å frigjøre oss fra den evige gjenfødelsen i samsara.
Dei aller fleste filosofiske retningane i India deler ei syklisk forståing av tida. Universet har inga endeleg byrjing eller slutt, men beveger seg i ein evig sirkel. På same måte som universet ikkje tar slutt, forsvinn heller ikkje menneske fullstendig når dei døyr, men blir i staden gjenfødde. Alle menneske er derfor fanga i ein evig sirkel, samsara, av gjenføding og død. Kva vi blir gjenfødde som, er styrt av karma – dei tidlegare handlingane våre. Målet for livet er moksha ( i somme tradisjonar kalla nirvana ) – å frigjere oss frå den evige gjenfødinga i samsara.
Dei aller fleste filosofiske retningane i India deler ei syklisk forståing av tida. Universet har inga endeleg byrjing eller slutt, men går i ein evig sirkel. På same måte som universet ikkje tek slutt, forsvinn heller ikkje menneske fullstendig når dei døyr, men blir i staden atterfødde. Alle menneske er derfor fanga i ein evig sirkel, samsara, av atterføding og død. Kva vi blir atterfødde som, er styrt av karma – dei tidlegare handlingane våre. Målet for livet er moksha ( i somme tradisjonar kalla nirvana ) – å frigjere oss frå den evige atterfødinga i samsara.
Én okse produserer mye mer sæd enn det som trengs for å befrukte en liten flokk med kyr. Derfor er det vanlig å velge ut bare noen få oksekalver hvert år som avlsdyr. Disse oksene får da en jobb som går ut på å ri på et såkalt fantom et par ganger i uka. Et fantom er en jernokse som er dekket med et kuskinn, sånn at den ligner bakparten på ei ku. Mens oksen rir, fører en laboratorietekniker oksens penis inn i en kunstig skjede. I enden av den kunstige skjeden er det festet et reagensrør som samler opp sæden. Så blir sæden tynnet ut med ei næringsløsning og fordelt på mange små plaststrå, før den fryses ned og blir oppbevart i flytende nitrogen til den skal brukes.
Éin okse produserer mykje meir sæd enn det som trengst for å befrukte ein liten flokk med kyr. Derfor er det vanleg å velje ut berre nokre få oksekalvar kvart år som avlsdyr. Desse oksane får da ein jobb som går ut på å ri på eit såkalla fantom eit par gonger i veka. Eit fantom er ein jernokse som er dekt med eit kuskinn, sånn at han liknar bakparten på ei ku. Mens oksen rir, fører ein laboratorieteknikar penisen til oksen inn i ein kunstig skjede. I enden av den kunstige skjeden er det festa eit reagensrøyr som samlar opp sæden. Så blir sæden tynna ut med ei næringsløysing og fordelt på mange små plaststrå, før han blir frosen ned og oppbevart i flytande nitrogen til han skal brukast.
Éin okse produserer mykje meir sæd enn det som trengst for å befrukte ein liten flokk med kyr. Derfor er det vanleg å velje ut berre nokre få oksekalvar kvart år som avlsdyr. Desse oksane får då ein jobb som går ut på å ri på eit såkalla fantom eit par gonger i veka. Eit fantom er ein jernokse som er dekt med eit kuskinn, sånn at han liknar bakparten på ei ku. Mens oksen rir, fører ein laboratorieteknikar penisen til oksen inn i ein kunstig skjede. I enden av den kunstige skjeden er det festa eit reagensrøyr som samlar opp sæden. Så blir sæden tynnt ut med ei næringsløysing og fordelt på mange små plaststrå, før han blir fryst ned og oppbevart i flytande nitrogen til han skal brukast.
Under arbeidet skal det tas hensyn til miljøet, og skogbruket følger egne miljøstandarder for hvordan arbeidet skal utføres. Bildene og filmene i denne ressursen er fra hogst og kjøring utført i undervisningssituasjon ved Solør videregående skole Sønsterud. Takk til elever og lærere som har bidratt.
Under arbeidet skal det takast omsyn til miljøet, og skogbruket følger eigne miljøstandardar for korleis ein skal utføre arbeidet. Bileta og filmane i denne ressursen er frå hogst og køyring utført i undervisningssituasjon ved Solør vidaregåande skule Sønsterud. Takk til elevar og lærarar som har bidrege.
Under arbeidet skal det takast omsyn til miljøet, og skogbruket følgjer eigne miljøstandardar for korleis arbeidet skal utførast. Bileta og filmane i denne ressursen er frå hogst og køyring utført i undervisningssituasjon ved Solør videregående skole Sønsterud. Takk til elevar og lærarar som har bidrege.
Den andre hovedtypen er ideelle organisasjoner, som kjemper for ideelle verdier. Det kan for eksempel være en bestemt tro eller bestemte holdninger. Eksempler på slike organisasjoner er miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom, humanitære organisasjoner som Redd Barna, idrettslag, musikkforeninger og ulike religiøse foreninger.
Den andre hovudtypen er ideelle organisasjonar, som kjempar for ideelle verdiar. Det kan til dømes vere ei bestemt tru eller bestemte haldningar. Døme på slike organisasjonar er miljøvernorganisasjonar som Natur og Ungdom, humanitære organisasjonar som Redd Barna, idrettslag, musikkforeiningar og ulike religiøse foreiningar.
Den andre hovudtypen er ideelle organisasjonar, som kjempar for ideelle verdiar. Det kan til dømes vere ei bestemt tru eller bestemde haldningar. Døme på slike organisasjonar er miljøvernorganisasjonar som Natur og Ungdom, humanitære organisasjonar som Redd Barna, idrettslag, musikkforeiningar og ulike religiøse foreiningar.
Sender er den som formidler budskapet, den som vil gjøre noe felles. Det ser ut til at noen egenskaper ved senderen av budskapet gjør budskapet mer troverdig. Vi hører mer på en person vi ser opp til – en modell vi ønsker å ligne – enn på en vi misliker eller tar avstand fra. Det er også en tendens til at vi hører mer på personer som ligner på oss selv, enn på personer vi ikke klarer å identifisere oss med. God kommunikasjon fremmes dersom senderen er bevisst på hvordan han best kan få fram budskapet. Derfor må du som fagarbeider ha kunnskap om hvordan du kan bli en best mulig sender i en kommunikasjonssituasjon.
Sendar er han som formidlar bodskapen, han som vil gjere noko felles. Det ser ut til at nokre eigenskapar ved sendaren av bodskapen gjer bodskapen meir truverdig. Vi høyrer meir på ein person vi ser opp til – ein modell vi ønsker å likne – enn på ein vi mislikar eller tar avstand frå. Det er også ein tendens til at vi høyrer meir på personar som liknar på oss sjølve, enn på personar vi ikkje klarar å identifisere oss med. Ein fremmar god kommunikasjon dersom sendaren er bevisst på korleis han best kan få fram bodskapen. Derfor må du som fagarbeidar ha kunnskap om korleis du kan bli ein best mogleg sendar i ein kommunikasjonssituasjon.
Sender er den som formidlar bodskapen, han som vil gjere noko felles. Det ser ut til at nokre eigenskapar ved sendaren av bodskapen gjer bodskapen meir truverdig. Vi høyrer meir på ein person vi ser opp til – ein modell vi ønskjer å likne – enn på ein vi misliker eller tek avstand frå. Det er òg ein tendens til at vi høyrer meir på personar som liknar på oss sjølve, enn på personar vi ikkje klarer å identifisere oss med. Du fremjar god kommunikasjon ved å vere klar over korleis du best kan få fram bodskapen. Derfor må du som fagarbeidar ha kunnskap om korleis du kan bli ein best mogleg sendar i ein kommunikasjonssituasjon.
Begrepene saktekst og sakprosa brukes ofte om hverandre, men saktekstbegrepet har strengt tatt en noe videre betydning: Saktekst dekker både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, mens sakprosa først og fremst brukes om tekster der det skrevne ord spiller ei viktig rolle.
Omgrepa saktekst og sakprosa blir ofte brukte om kvarandre, men saktekstomgrepet har ei noko vidare betyding: Saktekst dekker både munnlege, skriftlege og samansette tekstar, mens sakprosa først og fremst blir brukt om tekstar der det skrivne ordet speler ei viktig rolle.
Omgrepa saktekst og sakprosa blir ofte brukte om kvarandre, men saktekstomgrepet har ei litt vidare betyding: Saktekst dekker både munnlege, skriftlege og samansette tekstar, mens sakprosa først og fremst blir brukt om tekstar der det skrivne ordet speler ei viktig rolle.
Det er viktig å lagre materialer riktig. Mange plasttyper blir sprøe over tid på grunn av eksponering for luft og lys, og pulver som blir fuktig, vil klumpe seg. Hovedregelen for lagring er å beholde materialene i originalemballasje så lenge som mulig. Det er også viktig å lære seg hvordan materialene bør lagres, og hvor raskt de bør brukes opp når emballasjen først har blitt åpna. Det er for eksempel lettere å printe med nyåpna PLA enn med PLA som stått åpen i en printer i seks måneder.
Det er viktig å lagre materiale riktig. Mange plasttypar blir sprø over tid på grunn av eksponering for luft og lys, og pulver som blir fuktig, vil klumpe seg. Hovudregelen for lagring er å behalde materiala i originalemballasje så lenge som mogleg. Det er også viktig å lære seg korleis materiala bør lagrast, og kor raskt dei bør brukast opp når emballasjen først har blitt opna. Det er til dømes lettare å printe med nyopna PLA enn med PLA som har stått open i ein skrivar i seks månader.
Det er viktig å lagre materiale rett. Mange plasttypar blir sprø over tid på grunn av eksponering for luft og lys, og pulver som blir fuktig, vil klumpe seg. Hovudregelen for lagring er å behalde materialane i originalemballasje så lenge som mogleg. Det er òg viktig å lære seg korleis materialane bør lagrast, og kor raskt dei bør brukast opp når emballasjen først har vorte opna. Det er til dømes lettare å skrive ut med nyopna PLA enn med PLA som har stått open i ein skrivar i seks månader.
I kjemien brukes betegnelsen organisk på en annen måte. Her er organiske stoffer alle stoffer som inneholder karbon. Dette inkluderer en hel rekke forbindelser, for eksempel sukker, plast og olje. Mange miljøgifter er også organiske.
I kjemien blir nemninga organisk brukt på ein annan måte. Her er organiske stoff alle stoff som inneheld karbon. Dette inkluderer ei heil rekke forbindelsar, til dømes sukker, plast og olje. Mange miljøgifter er også organiske.
I kjemien blir nemninga brukt organisk på ein annan måte. Her er organiske stoff som inneheld karbon. Dette inkluderer ei heil rekkje sambindingar, til dømes sukker, plast og olje. Mange miljøgifter er òg organiske.
Oversett alle rettene til norsk. Det er lov å søke på nett. Ta også gjerne et søk etter bilder for å få et inntrykk av hvordan rettene ser ut. Sammenlikn med oversettelsen i boksen "Los platos" .
Set om alle rettane til norsk. Det er lov å søke på nett. Ta også gjerne eit søk etter bilete for å få eit inntrykk av korleis rettane ser ut. Samanlikn med omsettinga i boksen "Los platos".
Set om alle rettane til norsk. Det er lov å søke på nett. Ta òg gjerne eit søk etter bilete for å få eit inntrykk av korleis rettane ser ut. Samanlikn med omsetjinga i boksen "Los platos".
Produksjon av Salma-laks skjer i løpet av knappe fire timer og er knyttet til følgende aktiviteter:
Produksjon av Salma-laks skjer i løpet av knappe fire timar og er knytt til følgande aktivitetar:
Produksjon av Salma-laks skjer i løpet av knappe fire timar og er knytt til følgjande aktivitetar:
Ifølge Nozick eier alle mennesker seg selv. Du bestemmer selv over din egen kropp. Derfor har du også rett til resultatet av ditt eget arbeid. Lager du for eksempel et økseskaft av et trestykke, er det ditt. Ingen kan ta det fra deg. Men siden du eier det, har du rett til å bytte, selge eller overføre det til andre som du selv vil. Du kan selge økseskaftet til en forhandler. Da er det forhandleren som eier økseskaftet og har rett til å selge det videre. Så lenge fordelingen av eiendom i samfunnet er et resultat av denne typen frivillige transaksjoner, er den rettferdig.
Ifølge Nozick eig alle menneske seg sjølve. Du bestemmer sjølv over din eigen kropp. Derfor har du også rett til resultatet av ditt eige arbeid. Lagar du til dømes eit økseskaft av eit trestykke, er det ditt. Ingen kan ta det frå deg. Men sidan du eig det, har du rett til å byte, selje eller overføre det til andre som du sjølv vil. Du kan selje økseskaftet til ein forhandlar. Da er det forhandlaren som eig økseskaftet og har rett til å selje det vidare. Så lenge fordelinga av eigedom i samfunnet er eit resultat av denne typen frivillige transaksjonar, er ho rettferdig.
Ifølgje Nozick eig alle menneske seg sjølv. Du bestemmer sjølv over din eigen kropp. Derfor har du òg rett til resultatet av ditt eige arbeid. Lagar du til dømes eit økseskaft av eit trestykke, er det ditt. Ingen kan ta det frå deg. Men sidan du eig det, har du rett til å byte, selje eller overføre det til andre som du sjølv vil. Du kan selje økseskaftet til ein forhandlar. Då er det forhandlaren som eig økseskaftet og har rett til å selje det vidare. Så lenge fordelinga av eigedom i samfunnet er eit resultat av denne typen frivillige transaksjonar, er ho rettferdig.
Stereotypiene påvirker hvordan vi ser verden. Hvis vi har hørt dem ofte nok, farger de møtene vi har med andre. Vi overser trekk som ikke stemmer med det forhåndsbestemte inntrykket og legger heller merke til det som passer med stereotypien vi kjente til fra før av. Dette er også noe av grunnen til at stereotypiene er vanskelige å forandre. De biter seg fast og blir oppfattet som sanne, og de kan derfor bli til det vi kaller for selvoppfyllende profetier. Hører vi dem mange nok ganger, har vi en tendens til å oppfatte dem som sannhet. Stereotypier er seiglivede og hardføre. Når det er sagt, er stereotypier ikke skrevet i stein. De kan endre seg over tid.
Stereotypiane påverkar korleis vi ser verda. Viss vi har høyrt dei ofte nok, fargar dei møta vi har med andre. Vi overser trekk som ikkje stemmer med det førehandsbestemte inntrykket og legg heller merke til det som passar med stereotypien vi kjente til frå før av. Dette er også noko av grunnen til at stereotypiane er vanskelege å forandre. Dei bit seg fast og blir oppfatta som sanne, og dei kan derfor bli til det vi kallar for sjølvoppfyllande profetiar. Høyrer vi dei mange nok gonger, har vi ein tendens til å oppfatte dei som sanning. Stereotypiar er seigliva og hardføre. Når det er sagt, er stereotypiar ikkje skrivne i stein. Dei kan endre seg over tid.
Stereotypiane påverkar korleis vi ser verda. Viss vi har høyrt dei ofte nok, fargar dei møta vi har med andre. Vi overser trekk som ikkje stemmer med det førehandsbestemde inntrykket og legg heller merke til det som passar med stereotypien vi kjende til frå før av. Dette er òg noko av grunnen til at stereotypiane er vanskelege å forandre. Dei bit seg fast og blir oppfatta som sanne, og dei kan derfor bli til det vi kallar for sjølvoppfyllande profetiar. Høyrer vi dei mange nok gonger, har vi ein tendens til å oppfatte dei som sanning. Stereotypiar er seigliva og hardføre. Når det er sagt, er stereotypiar ikkje skrivne i stein. Dei kan forandre seg over tid.
Vi må også avgjøre hvilke søyer som skal være med videre i produksjonen, og velge ut hvilke av årets søyelam som skal inn i besetningen som avlsdyr. Disse kaller vi påsettlam .
Vi må også avgjere kva søyer som skal vere med vidare i produksjonen, og velje ut kva for nokre av årets søyelam som skal inn i besetninga som avlsdyr. Desse kallar vi påsettlam.
Vi må òg avgjere kva for søyer som skal vere med vidare i produksjonen, og velje ut kva for nokre av årets søyelam som skal inn i besetninga som avlsdyr. Desse kallar vi påsettlam.
Menneskene kunne ikke bo et fast sted, men måtte flytte etter matressursene. Det kan ha vært vanlig at de fulgte etter flokker av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringer.
Menneska kunne ikkje bu ein fast stad, men måtte flytte etter matressursane. Det kan ha vore vanleg at dei følgde etter flokkar av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringar.
Menneska kunne ikkje bu ein fast stad, men måtte flytte etter matressursane. Det kan ha vore vanleg at dei følgde etter flokkar av dyr, som òg var på årvisse, sesongbestemde vandringar.
Skal du ta opp en snakke-stemme til et radioprogram eller til en film, fungerer mono ypperlig. Da bruker du én mikrofon som du plasserer foran ansiktet til den ene personen som skal si noe. I redigeringsprogrammet du bruker, kan du antagelig velge mellom et monospor og et stereospor. Da er det naturlig å legge dette opptaket på et monospor.
Skal du ta opp ei snakke-stemme til eit radioprogram eller til ein film, fungerer mono ypparleg. Da bruker du éin mikrofon som du plasserer framfor ansiktet til den eine personen som skal seie noko. I redigeringsprogrammet du bruker, kan du antakeleg velje mellom eit monospor og eit stereospor. Da er det naturleg å legge dette opptaket på eit monospor.
Skal du ta opp ei snakke-stemme til eit radioprogram eller til ein film, fungerer monnaren ypparleg. Då bruker du éin mikrofon som du plasserer framfor ansiktet til den eine personen som skal seie noko. I redigeringsprogrammet du bruker, kan du antakeleg velje mellom eit monospor og eit stereospor. Då er det naturleg å leggje dette opptaket på eit monospor.
Hvilke uønskede hendelser ønsker en virksomhet å hindre? Kanskje:
Kva for uønskte hendingar ønsker ei verksemd å hindre? Kanskje:
Kva for nokon uønskte hendingar ønskjer ei verksemd å hindre? Kanskje:
Erfaringer vil også være viktige for å avgjøre hvordan vi på en best mulig måte kan forhindre fattigdom og hjelpe de av oss som er fattige. Erfaringene påvirker tolkningen vår av situasjonen de fattige er i, hva som er årsakene til at de er fattige, og hvilke konkrete muligheter vi har til å gjøre noe med den.
Erfaringar vil også vere viktige for å avgjere korleis vi på ein best mogleg måte kan forhindre fattigdom og hjelpe dei av oss som er fattige. Erfaringane påverkar tolkinga vår av situasjonen dei fattige er i, kva som er årsakene til at dei er fattige, og kva for konkrete moglegheiter vi har til å gjere noko med han.
Erfaringar vil òg vere viktige for å avgjere korleis vi på ein best mogleg måte kan forhindre fattigdom og hjelpe dei av oss som er fattige. Erfaringane påverkar tolkinga vår av situasjonen dei fattige er i, kva som er årsakene til at dei er fattige, og kva for konkrete moglegheiter vi har til å gjere noko med han.
Produksjonen av gris er delt, slik at noen produsenter holder avlspurker og aler opp smågriser, mens andre spesialiserer seg på å fôre opp slaktegris. Da kjøper de smågris fra purkebesetningene og fôrer dem fram til ferdige slakt med ei levendevekt på 100 kg eller litt over. I 2020 var det 1720 besetninger med gris i Norge. De siste åra har det blitt slakta om lag 1,6 millioner griser hvert år.
Produksjonen av gris er delt, slik at nokre produsentar held avlspurker og aler opp smågrisar, mens andre spesialiserer seg på å fôre opp slaktegris. Da kjøper dei smågrisar frå purkebesetningane og fôrar dei fram til ferdige slakt med ei levandevekt på 100 kg eller litt over. I 2020 var det 1720 besetningar med gris i Noreg. Dei siste åra har det blitt slakta om lag 1,6 millionar grisar kvart år.
Produksjonen av gris er delt, slik at nokre produsentar held avlspurker og aler opp smågriser, mens andre spesialiserer seg på å fôre opp slaktegris. Då kjøper dei smågrisar frå purkebesetningane og fôrar dei fram til ferdige slakt med ei levandevekt på 100 kg eller litt over. I 2020 var det 1720 besetningar med gris i Noreg. Dei siste åra har det vorte slakta om lag 1,6 millionar grisar kvart år.
Pinsen markerer at Den hellige ånd kom til de første kristne i Jerusalem 50 dager etter påsken, det vil si etter at Jesus hadde dratt til himmelen. Denne hendelsen regnes som grunnleggelsen av kirken. Dette er viktig fordi de aller fleste retninger i kristendommen mener at den oppstandne Jesus er virksom og nærværende i kirken gjennom Den hellige ånd. Dette er en av grunnene til at kirken er så sentral i kristendommen – kirken regnes som institusjonen som Jesus Kristus opererer gjennom, i kraft av Den hellige ånd.
Pinsen markerer at Den heilage ande kom til dei første kristne i Jerusalem 50 dagar etter påsken, det vil seie etter at Jesus hadde dratt til himmelen. Denne hendinga blir rekna som grunnlegginga av kyrkja. Dette er viktig fordi dei aller fleste retningar i kristendommen meiner at den oppståtte Jesus er verksam og nærverande i kyrkja gjennom Den heilage ande. Dette er ein av grunnane til at kyrkja er så sentral i kristendommen – kyrkja blir rekna som institusjonen som Jesus Kristus opererer gjennom, i kraft av Den heilage ande.
Pinsen markerer at Den heilage ande kom til dei første kristne i Jerusalem 50 dagar etter påska, det vil seie etter at Jesus hadde reist til himmelen. Denne hendinga blir rekna som grunnlegginga av kyrkja. Dette er viktig fordi dei aller fleste retningar i kristendommen meiner at den oppstadne Jesus er verksemd og nærverande i kyrkja gjennom Den heilage ande. Dette er ein av grunnane til at kyrkja er så sentral i kristendommen – kyrkja blir rekna som institusjonen som Jesus Kristus opererer gjennom, i kraft av Den heilage ande.
Storfe spiser vi året rundt. Til frokosten bruker vi gjerne pålegg som roastbiff, okserull, kalverulade eller pastrami. Storfekjøtt brukes også sammen med svinekjøtt i både servelat, salami og chorizo.
Storfe et vi året rundt. Til frukosten bruker vi gjerne pålegg som roastbiff, okserull, kalverulade eller pastrami. Storfekjøtt blir også brukt saman med svinekjøtt i både servelat, salami og chorizo.
Storfe et vi året rundt. Til frukosten bruker vi gjerne pålegg som roastbiff, okserull, kalverulade eller pastrami. Storfekjøtt blir òg nytta saman med svinekjøtt i både servelat, salami og chorizo.
Både "bil" og "hatt" står i ubestemt form. Legg merke til at du selv velger om du vil plassere eiendomsordet før eller etter substantivet når du snakker eller skriver. Men i tale høres det ofte riktigere ut å si Det er bilen min enn Det er min bil . Unntaket er hvis du har trykk på "min", altså at du vil få fram at det er akkurat din bil. Da er det vanlig å si Det er min bil .
Både "bil" og "hatt" står i ubestemd form. Legg merke til at du sjølv vel om du vil plassere eigedomsordet før eller etter substantivet når du snakkar eller skriv. Men i tale høyrest det ofte riktigare ut å seie Det er bilen min enn Det er min bil. Unntaket er viss du har trykk på "min", altså at du vil få fram at det er akkurat din bil. Da er det vanleg å seie Det er min bil.
Både "bil" og "hatt" står i ubestemd form. Legg merke til at du sjølv vel om du vil plassere eigedomsordet før eller etter substantivet når du snakkar eller skriv. Men i tale høyrest det ofte rettare ut å seie Det er bilen min enn Det er min bil. Unntaket er viss du har trykk på "min", altså at du vil få fram at det er akkurat din bil. Då er det vanleg å seie Det er min bil.
Effektiviteten til trykkluftsystemer er også viktig for å redusere energiforbruket, og spesielt lekkasjer i systemet kan føre til betydelig energitap. For å minimere miljøpåvirkninga er det viktig å bruke energieffektive kompressorer og å vedlikeholde systemene regelmessig for å unngå lekkasjer og ineffektiv drift.
Effektiviteten til trykkluftsystem er også viktig for å redusere energiforbruket, og spesielt lekkasjar i systemet kan føre til betydeleg energitap. For å minimere miljøpåverkinga er det viktig å bruke energieffektive kompressorar og å halde ved like systema regelmessig for å unngå lekkasjar og ineffektiv drift.
Effektiviteten til trykkluftsystem er òg viktig for å redusere energiforbruket, og spesielt lekkasjar i systemet kan føre til vesentleg energitap. For å minimere miljøpåverkinga er det viktig å bruke energieffektive kompressorar og å halde ved like systema regelmessig for å unngå lekkasjar og ineffektiv drift.
Beauvoirs teorier om kvinnen som "den andre" er også et viktig perspektiv. Bøker av menn blir sett på som litteratur som har relevans for alle, mens når kvinner skriver, er det kvinnelitteratur, og blir sett på som en nisje.
Beauvoirs teoriar om kvinna som "den andre" er også eit viktig perspektiv. Bøker av menn blir sett på som litteratur som har relevans for alle, mens når kvinner skriv, er det kvinnelitteratur, og blir sett på som ein nisje.
Beauvoirs teoriar om kvinna som "den andre" er òg eit viktig perspektiv. Bøker av menn blir sett på som litteratur som har relevans for alle, medan når kvinner skriv, er det kvinnelitteratur, og blir sett på som ein nisje.
Vi deler ofte type beiter i innmarksbeiter og utmarksbeiter. Det er lurt å ha en strategi for beiting. Enten slipper man alle hestene på et større område, eller man kan gjerde inn flere områder og rullere på beitene gjennom sommeren. På innmarksbeite er det vanlig å gjødsle før hestene slippes. Vi må da ikke bruke hestegjødsel, på grunn av parasitter. Bruker vi annen husdyrgjødsel, bør beitet gjødsles tre uker før beiteslipp. Hvis vi bruker kunstgjødsel, holder det å gjødsle noen dager før hestene slippes hvis det regner i mellomtida.
Vi deler ofte type beite i innmarksbeite og utmarksbeite. Det er lurt å ha ein strategi for beiting. Anten slepp ein alle hestane på eit større område, eller ein kan gjerde inn fleire område og rullere på beita gjennom sommaren. På innmarksbeite er det vanleg å gjødsle før hestane blir sleppte. Vi må da ikkje bruke hestegjødsel, på grunn av parasittar. Brukar vi annan husdyrgjødsel, bør beitet gjødslast tre veker før beiteslepp. Viss vi brukar kunstgjødsel, held det å gjødsle nokre dagar før hestane blir sleppte viss det regnar i mellomtida.
Vi deler ofte type beite i innmarksbeite og utmarksbeite. Det er lurt å ha ein strategi for beiting. Anten slepper ein alle hestane på eit større område, eller ein kan gjerde inn fleire område og rullere på beita gjennom sommaren. På innmarksbeite er det vanleg å gjødsle før hestane blir sleppte. Vi må då ikkje nytte hestegjødsel, på grunn av parasittar. Bruker vi annan husdyrgjødsel, bør beitet gjødslast tre veker før beiteslepp. Viss vi nyttar kunstgjødsel, held det å gjødsle nokre dagar før hestane blir sleppte viss det reknar i mellomtida.
Bruk 15 minutter på å sette deg inn i det spørsmålet du har fått ansvar for. Let i kilder på NDLA, andre pålitelige sider på internett eller i bøker. Stikkordene under spørsmålet kan være til hjelp når du søker etter informasjon.
Bruk 15 minutt på å sette deg inn i det spørsmålet du har fått ansvar for. Leit i kjelder på NDLA, andre pålitelege sider på internett eller i bøker. Stikkorda under spørsmålet kan vere til hjelp når du søker etter informasjon.
Bruk 15 minutt på å setje deg inn i det spørsmålet du har fått ansvar for. Leit i kjelder på NDLA, andre pålitelege sider på internett eller i bøker. Stikkorda under spørsmålet kan vere til hjelp når du søker etter informasjon.
Vakuumpakking og MAP kan foregå i en og samme maskin. I en vakuumpakkemaskin kan man bare vakuumpakke, mens i en kammermaskin (kammermodell) kan man både gasspakke og vakuumpakke. Det kreves egne lufttette plastposer til pakking. Posene tåler varmebehandling opp mot cirka 80 °C. Ved å bruke sous-vide-poser kan brukeren/kunden varme opp produktet i posen, som tåler 120 °C.
Vakuumpakking og MAP kan gå føre seg i ei og same maskin. I ei vakuumpakkemaskin kan ein berre vakuumpakke, mens i ei kammermaskin (kammermodell) kan ein både gasspakke og vakuumpakke. Det krevst eigne lufttette plastposar til pakking. Posane toler varmebehandling opp mot cirka 80 °C. Ved å bruke sous-vide-posar kan brukaren/kunden varme opp produktet i posen, som toler 120 °C.
Vakuumpakking og MAP kan du gjere i ei og same maskin. I ei vakuumpakkemaskin kan ein berre vakuumpakke, mens i ei kammermaskin (kammermodell) kan ein både gasspakke og vakuumpakke. Det er eigne lufttette plastposar til pakking. Posane toler varmebehandling opp mot om lag 80 °C. Ved å bruke sous-vide-posar kan brukaren/kunden varme opp produktet i posen, som toler 120 °C.