| nb
				 stringlengths 51 245 | nn_original
				 stringlengths 51 247 | nb_source
				 stringlengths 38 255 | nn_source
				 stringlengths 36 263 | nn_husnorm
				 stringlengths 50 256 | nn_alt_original
				 stringlengths 51 298 | nn_alt_husnorm
				 stringlengths 50 302 | 
|---|---|---|---|---|---|---|
| 
	Hvor mange trykk på knappene må minst til for å komme fra første til tredje etasje? | 
	Kor mange trykk på knappane må minst til for å kome frå første til tredje etasje? | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0708_r2_prob_nb.pdf.converted | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0708_r2_prob_nn.pdf.converted | 
	Kor mange trykk på knappane må minst til for å komme frå første til tredje etasje? | 
	Kor mange trykk på knappane må minst til for å [koma|kome|komma|komme] [frå|ifrå] [fyrste|første] til tredje etasje? | 
	Kor mange trykk på knappane må minst til for å komme frå første til tredje etasje? | 
| 
	Nils skriver opp det 90-sifrede heltallet 987654321…987654321 på en tavle, altså med 987654321 ti ganger etter hverandre. | 
	Nils skriv opp det 90-sifra heiltalet  987654321…987654321 på ei tavle, altså med 987654321 ti gongar etter kvarandre. | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_1819_r2_prob_nb.pdf.converted | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_1819_r2_prob_nn.pdf.converted | 
	Nils skriv opp det 90-sifra heiltalet 987654321…987654321 på ei tavle, altså med 987654321 ti gongar etter kvarandre. | 
	Nils [skriv|skriver] opp det 90-sifra heiltalet  987654321…987654321 på [ei|éi] [tavla|tavle], altså med 987654321 ti gongar etter kvarandre. | 
	Nils skriv opp det 90-sifra heiltalet 987654321…987654321 på ei tavle, altså med 987654321 ti gongar etter kvarandre. | 
| 
	Han skulle trene styrke hver femte dag, mykhet hver sjuende dag og kondisjon hver ellevte dag. | 
	Han skulle trene styrke kvar femte dag, mjukleik kvar sjuande dag og kondisjon kvar ellevte dag. | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0910_r1_prob_nb.pdf.converted | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0910_r1_prob_nn.pdf.converted | 
	Han skulle trene styrke kvar femte dag, mjukleik kvar sjuande dag og kondisjon kvar ellevte dag. | 
	Han skulle [tren|trena|trene] styrke kvar femte dag, mjukleik kvar sjuande dag og kondisjon kvar ellevte dag. | 
	Han skulle trene styrke kvar femte dag, mjukleik kvar sjuande dag og kondisjon kvar ellevte dag. | 
| 
	Niels Henrik lar seg lett engasjere, og startet treningsprogrammet allerede på nyttårsaften, slik at de første treningsdagene ble 5. | 
	Niels Henrik lèt seg lett engasjere, og starta treningsprogrammet allereie på nyttårsaftan, slik at dei første treningsdagane blei 5. | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0910_r1_prob_nb.pdf.converted | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_0910_r1_prob_nn.pdf.converted | 
	Niels Henrik lèt seg lett engasjere, og starta treningsprogrammet allereie på nyttårsaftan, slik at dei første treningsdagane blei 5. | 
	Niels Henrik lèt seg lett [engasjera|engasjere], og [start|starta|starte] treningsprogrammet allereie på [nyttårsaftan|nyårsaftan], slik at dei [fyrste|første] treningsdagane [blei|vart] 5. | 
	Niels Henrik lèt seg lett engasjere, og [starta|startet] treningsprogrammet allereie på nyttårsaftan, slik at dei første treningsdagane [ble|blei|vart] 5. | 
| 
	I sjakk flyttes springeren (brikken som ser ut som en hest) slik at springeren i figuren kan flyttes til ett av de markerte feltene i ett trekk. | 
	I sjakk vert springaren (brikka som ser ut som ein hest) flytta slik at springaren i figuren kan flyttast til eitt av dei markerte felta i eitt trekk. | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_1314_r2_prob_nb.pdf.converted | 
	https://www.matematikksenteret.no/sites/default/files/attachments/Abelkonkurransen/abel-oppgaver/abel_1314_r2_prob_nn.pdf.converted | 
	I sjakk blir springaren (brikka som ser ut som ein hest) flytta slik at springaren i figuren kan flyttast til eitt av dei markerte felta i eitt trekk. | 
	I sjakk vert springaren (brikka som ser ut som [ein|éin] hest) [flytt|flytta|flytte] slik at springaren i figuren kan [flyttas|flyttast] til eitt av dei markerte [felta|felti] i eitt trekk. | 
	I sjakk blir springaren (brikka som ser ut som ein hest) [flytta|flyttet] slik at springaren i figuren kan flyttast til eitt av dei markerte [felta|feltene] i eitt trekk. | 
| 
	Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. | 
	Produksjonstilskottet skal bidra til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet. | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/atte-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/elleve-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	Produksjonstilskottet skal bidra til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet. | 
	Produksjonstilskottet skal [bidra|bidrag|bidraga|bidrage] til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet. | 
	Produksjonstilskottet skal bidra til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet. | 
| 
	Publikasjonen må blant annet ha som hovedformål å formidle nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten, i tillegg til å ha et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. | 
	Publikasjonen må blant anna ha som hovudformål å formidle nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmenta, i tillegg til å ha eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets- og debattstoff frå ulike samfunnsområde. | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/atte-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/elleve-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	Publikasjonen må blant anna ha som hovudformål å formidle nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmenta, i tillegg til å ha eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets- og debattstoff frå ulike samfunnsområde. | 
	Publikasjonen må blant anna ha som [hovudformål|hovudføremål] å [formidla|formidle] nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til [allmenta|ålmenta|ålmente], i tillegg til å ha eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets- og debattstoff [frå|ifrå] ulike samfunnsområde. | 
	Publikasjonen må blant anna ha som hovudformål å formidle nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmenta, i tillegg til å ha eit breitt tilbod av nyheits-, aktualitets- og debattstoff frå ulike samfunnsområde. | 
| 
	Hvilke aviser som får støtte, og hvor mye hver enkelt avis får, blir først klart til høsten etter at Medietilsynet har behandlet alle søknadene, og når Kulturdepartementet har fastsatt tilskuddsbeløp og tilskuddssatser. | 
	Kva for aviser som får støtte, og kor mykje kvar enkelt avis får, blir først klart til hausten etter at Medietilsynet har behandla alle søknadene, og når Kulturdepartementet har fastsett tilskottsbeløp og tilskottssatsar. | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/atte-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/elleve-nye-aviser-har-sokt-om-mediestotte/ | 
	Kva for aviser som får støtte, og kor mykje kvar enkelt avis får, blir først klart til hausten etter at Medietilsynet har behandla alle søknadane, og når Kulturdepartementet har fastsett tilskottsbeløp og tilskottssatsar. | 
	Kva for aviser som får [støtta|støtte], og kor mykje kvar enkelt avis får, blir [fyrst|først] [klart|klårt] til hausten etter at Medietilsynet har [behandla|behandle] alle [søknadane|søknadene], og når Kulturdepartementet har fastsett tilskottsbeløp og tilskottssatsar. | 
	Kva for aviser som får støtte, og kor mykje kvar enkelt avis får, blir først klart til hausten etter at Medietilsynet har [behandla|behandlet] alle søknadane, og når Kulturdepartementet har fastsett tilskottsbeløp og tilskottssatsar. | 
| 
	Her finner du blant annet informasjon om dekning og mottak, kanalsøk, DAB+ i bil og gjenvinning av FM-radioer. | 
	Her finn du mellom anna informasjon om dekning og mottak, kanalsøk, DAB+ i bil og gjenvinning av FM-radioar. | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2017/kommersiell-fm-slukking-15.-september/ | 
	https://www.medietilsynet.no/nyheter/nyhetsarkiv/aktuelt-2017/digitalradioskiftet-er-halvveges/ | 
	Her finn du mellom anna informasjon om dekking og mottak, kanalsøk, DAB+ i bil og gjenvinning av FM-radioar. | 
	Her [finn|finner] du mellom anna informasjon om [dekking|dekning] og mottak, kanalsøk, DAB+ i bil og gjenvinning av FM-radioar. | 
	Her finn du mellom anna informasjon om dekking og mottak, kanalsøk, DAB+ i bil og gjenvinning av FM-radioar. | 
| 
	Er denne uføretrygden høyere enn din, vil gjenlevendetillegget ditt være halvparten av forskjellen mellom de to uføretrygdene. | 
	Dersom denne uføretrygda er høgare enn di, vil ditt attlevandetillegg vere halvparten av skilnaden mellom dei to uføretrygdene. | 
	https://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/gjenlevendetillegg-i-uforetrygden | 
	https://www.nav.no/no/person/pensjon/nynorsk/attlevandetillegg-i-uforetrygda | 
	Er denne uføretrygda høgare enn di, vil gjenlevandetillegget ditt vere halvparten av skilnaden mellom dei to uføretrygdene. | 
	Dersom denne [uføretrygda|uføretrygdi] er høgare enn di, vil ditt attlevandetillegg vere halvparten av skilnaden mellom dei to uføretrygdene. | 
	Er denne uføretrygda høgare enn di, vil gjenlevandetillegget ditt vere halvparten av skilnaden mellom dei to uføretrygdene. | 
| 
	Det er NAV som sammen med deg vurderer om du har behov for tiltaket, og det er NAV som gjør den endelige vurderingen og henviser deltakere. | 
	Det er NAV som saman med deg vurderer om du har behov for tiltaket, og det er NAV som gjer den endelege vurderinga og viser deltakarane vidare. | 
	http://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb/avklaring | 
	https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb/nynorsk/avklaring | 
	Det er NAV som saman med deg vurderer om du har behov for tiltaket, og det er NAV som gjer den endelege vurderinga og tilviser deltakarane vidare. | 
	Det er NAV som saman med deg vurderer om du har behov for tiltaket, og det er NAV som [gjer|gjerer] den endelege [vurderinga|vurderingi] og viser deltakarane vidare. | 
	Det er NAV som saman med deg vurderer om du har behov for tiltaket, og det er NAV som gjer den endelege [vurderinga|vurderingen] og tilviser deltakarane vidare. | 
| 
	3 På grunn av innføring av ny yrkesinndeling er endringen fra i fjor kun et estimat, se avsnittet "spesielle forhold" nederst i notatet for nærmere forklaring. | 
	3 På grunn av innføring av ny yrkesinndeling er endringa frå i fjor eit estimat, sjå avsnittet ” Spesielle tilhøve med månadsoppdateringa” nedst i notatet for nærare forklaring. | 
	http://www.nav.no/_/attachment/download/ac8ad51a-d3a3-44e0-9e56-8b00c1968a5a:54567a5a802c94617d138d11ff24cd3ae9b1472a/arbeidsmarkedet-na-januar-2012.pdf.converted | 
	https://www.nav.no/_/attachment/download/513dd2bb-b1d5-41dd-a0f7-71b862c11159:67054440ff26b97937d35db9e7ec18c45ac31350/arbeidsmarkedet-na-februar-2012.pdf.converted | 
	3 På grunn av innføring av ny yrkesinndeling er endringa frå i fjor berre eit estimat, sjå avsnittet "spesielle forhold" nedst i notatet for nærare forklaring. | 
	3 På grunn av innføring av ny yrkesinndeling er [endringa|endringi] [frå|ifrå] i fjor eit estimat, sjå avsnittet ” Spesielle tilhøve med månadsoppdateringa” nedst i notatet for nærare [forklaring|forklåring]. | 
	3 På grunn av innføring av ny yrkesinndeling er [endringa|endringen] frå i fjor berre eit estimat, sjå avsnittet "spesielle forhold" nedst i notatet for nærare forklaring. | 
| 
	Vær oppmerksom på at fristen for å sette frem krav om refusjon er seks måneder fra kravet tidligst kunne vært satt frem. | 
	Ver merksam på at fristen for å setje fram krav om refusjon er seks månader frå kravet tidlegast kunne vore sett fram. | 
	http://www.nav.no/_/attachment/download/bcc3842c-572f-49cd-b25f-28cbee5b48de:7e368c81b71bbcdaed427f26b7026a63e11036d7/orientering-om-stonad-ved-godkjent-yrkesskade-august-2015-bokmal.pdf.converted | 
	https://www.nav.no/_/attachment/download/11ca2cfb-c453-4027-b96f-f49246acf489:9c1317129c8fbe5de20f5a420b61df6353d0a9e0/orientering-om-stonad-ved-godkjend-yrkesskade-august-2015-nynorsk.pdf.converted | 
	Ver merksam på at fristen for å sette fram krav om refusjon er seks månader frå kravet tidlegast kunne blitt sett fram. | 
	Ver merksam på at fristen for å [setja|setje|setta|sette] fram krav om refusjon er seks [månadar|månader] frå kravet tidlegast kunne vore sett fram. | 
	Ver merksam på at fristen for å sette fram [krav|krave|kraver] om refusjon er seks månader frå [kraven|kravet] tidlegast kunne blitt sett fram. | 
| 
	Minsteytelsen skal også reduseres hvis du har redusert trygdetid i Norge. | 
	Minsteytelsen skal òg reduserast viss du har redusert trygdetid i Noreg. | 
	http://www.nav.no/no/person/pensjon/uforetrygd/beregning-av-uforetrygd | 
	https://www.nav.no/no/person/pensjon/nynorsk/berekning-av-uforetrygd | 
	Minsteytinga skal òg reduserast viss du har redusert trygdetid i Noreg. | 
	Minsteytelsen skal òg [reduseras|reduserast] viss du har redusert trygdetid i Noreg. | 
	Minsteytinga skal òg reduserast [hvis|viss] du har redusert trygdetid i Noreg. | 
| 
	The Factory er en steampunk-, science fiction-kortfilm som handlar om en mann, en robot og en kyborg som arbeider på en brusfabrikk. | 
	The Factory er ein steampunk-\, science fiction-kortfilm som handlar om ein mann\, ein robot og ein kyborg som arbeider på ein brusfabrikk. | 
	https://www.nb.no/hva-skjer/kortfilmkveld-dystopi-det-framande-og-menneskemaskiner/ | 
	https://www.nb.no/hva-skjer/kortfilmkveld-dystopi-det-framande-og-menneskemaskiner/?ical=1 | 
	The Factory er ein steampunk-, science fiction-kortfilm som handlar om ein mann, ein robot og ein kyborg som arbeider på ein brusfabrikk. | 
	The Factory er ein steampunk-\, science fiction-kortfilm som handlar om ein mann\, ein robot og ein kyborg som arbeider på ein brusfabrikk. | 
	The Factory er ein steampunk-, science fiction-kortfilm som handlar om ein mann, ein robot og ein kyborg som arbeider på ein brusfabrikk. | 
| 
	For beitelag som beiter i flere kommuner er beitekommune satt til den kommunen som har hoveddelen av beiteområdet. | 
	For beitelag som beitar i fleire kommunar er beitekommune sett til den kommunen som har hovuddelen av beiteområdet. | 
	https://beitestatistikk.nibio.no/nb/fylker/ny | 
	https://beitestatistikk.nibio.no/nn/kommuner | 
	For beitelag som beitar i fleire kommunar er beitekommune sett til den kommunen som har hovuddelen av beiteområdet. | 
	For beitelag som [beitar|beiter] i fleire kommunar er beitekommune sett til den kommunen som har hovuddelen av beiteområdet. | 
	For beitelag som beitar i fleire kommunar er beitekommune sett til den kommunen som har hovuddelen av beiteområdet. | 
| 
	Beitestatistikken viser dyretall og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskuddsordninga Organisert beitebruk (OBB). | 
	Beitestatistikken viser dyretal og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskotsordninga Organisert beitebruk (OBB). | 
	https://beitestatistikk.nibio.no/nb/cookies | 
	https://beitestatistikk.nibio.no/nn/cookies | 
	Beitestatistikken viser dyretal og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskottsordninga Organisert beitebruk (OBB). | 
	Beitestatistikken viser dyretal og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under [tilskotsordninga|tilskottsordninga] Organisert beitebruk (OBB). | 
	Beitestatistikken viser dyretal og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under [tilskottsordninga|tilskottsordningen|tilskuddsordninga|tilskuddsordningen] Organisert beitebruk (OBB). | 
| 
	Noen forhold var det nødvendig å følge opp, og det har blitt gjort i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. | 
	Nokre forhold var det nødvendig å følgje opp, og det har vorte gjort i samarbeid med bedriftshelsetenesta. | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:3d657c9501f198ac918ff9c0a5a9b578fe284a7f/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20bokm%C3%A5l.pdf.converted | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:33e5925ce094f06c5790af53bcbd986833f82448/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20nynorsk.pdf.converted | 
	Nokre forhold var det nødvendig å følge opp, og det har blitt gjort i samarbeid med bedriftshelsetenesta. | 
	Nokre forhold var det nødvendig å [fylgja|fylgje|følga|følge|følgja|følgje] opp, og det har vorte gjort i samarbeid med bedriftshelsetenesta. | 
	Nokre forhold var det nødvendig å følge opp, og det har blitt gjort i [samarbeid|samarbeider] med bedriftshelsetenesta. | 
| 
	Gruppens mandat var å utvikle en veileder i universell utforming av bøker som skal hjelpe forlagene når de skal oppfylle skjerpede lovkrav om å gjøre litteratur tilgjengelig for alle. | 
	Mandatet i gruppa var å utvikle ein rettleier i universell utforming av bøker som skal hjelpe forlaga når dei skal oppfylle skjerpa lovkrav om å gjere litteratur tilgjengeleg for alle. | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:3d657c9501f198ac918ff9c0a5a9b578fe284a7f/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20bokm%C3%A5l.pdf.converted | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:33e5925ce094f06c5790af53bcbd986833f82448/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20nynorsk.pdf.converted | 
	Mandatet til gruppa var å utvikle ein rettleiar i universell utforming av bøker som skal hjelpe forlaga når dei skal oppfylle skjerpa lovkrav om å gjere litteratur tilgjengeleg for alle. | 
	Mandatet i [gruppa|gruppe] var å [utvikla|utvikle] [ein|éin] rettleier i universell utforming av bøker som skal [hjelpa|hjelpe] [forlaga|forlagi] når dei skal [oppfylla|oppfylle] skjerpa lovkrav om å [gjera|gjere] litteratur tilgjengeleg for alle. | 
	Mandatet til [gruppa|gruppen] var å utvikle ein rettleiar i universell utforming av bøker som skal hjelpe [forlaga|forlagene] når dei skal oppfylle skjerpa lovkrav om å gjere litteratur tilgjengeleg for alle. | 
| 
	UX-gruppen diskuterer metodikk for brukerorientert utvikling og lærer av hverandres erfaringer med UX-design. | 
	UX-gruppa diskuterer metodikk for brukarorientert utvikling og lærer av erfaringane til kvarandre med UX-design. | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:3d657c9501f198ac918ff9c0a5a9b578fe284a7f/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20bokm%C3%A5l.pdf.converted | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:33e5925ce094f06c5790af53bcbd986833f82448/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20nynorsk.pdf.converted | 
	UX-gruppa diskuterer metodikk for brukarorientert utvikling og lærer av erfaringane til kvarandre med UX-design. | 
	UX-gruppa diskuterer metodikk for brukarorientert utvikling og lærer av [erfaringane|erfaringene] til kvarandre med UX-design. | 
	UX-gruppa diskuterer metodikk for brukarorientert utvikling og lærer av erfaringane til kvarandre med UX-design. | 
| 
	Vi fortsetter det tette samarbeidet med CereProc for å bedre kvaliteten ytterligere både når det gjelder stemmekvalitet og produksjonsteknikk. | 
	Vi fortset det tette samarbeidet med CereProc for å betre kvaliteten ytterlegare både når det gjeld stemmekvalitet og produksjonsteknikk. | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:3d657c9501f198ac918ff9c0a5a9b578fe284a7f/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20bokm%C3%A5l.pdf.converted | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:33e5925ce094f06c5790af53bcbd986833f82448/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20nynorsk.pdf.converted | 
	Vi fortsett det tette samarbeidet med CereProc for å betre kvaliteten ytterlegare både når det gjeld stemmekvalitet og produksjonsteknikk. | 
	Vi fortset det tette samarbeidet med CereProc for å [betra|betre] kvaliteten ytterlegare både når det gjeld stemmekvalitet og produksjonsteknikk. | 
	Vi fortsett det tette samarbeidet med CereProc for å betre kvaliteten ytterlegare både når det gjeld stemmekvalitet og produksjonsteknikk. | 
| 
	96 % av studentene strømmer eller laster ned bøkene de får fra NLB. | 
	96 % av studentane strøymer eller lastar ned bøkene dei får frå NLB. | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:3d657c9501f198ac918ff9c0a5a9b578fe284a7f/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20bokm%C3%A5l.pdf.converted | 
	https://www.nlb.no/om-nlb/aarsrapporter/_/attachment/download/93a004d6-77a7-43b2-b8d2-4114c8ae036f:33e5925ce094f06c5790af53bcbd986833f82448/%C3%85rsrapport%20NLB%202020%20nynorsk.pdf.converted | 
	96 % av studentane strøymer eller lastar ned bøkene dei får frå NLB. | 
	96 % av studentane strøymer eller lastar ned bøkene dei får [frå|ifrå] NLB. | 
	96 % av studentane strøymer eller lastar ned bøkene dei får frå NLB. | 
| 
	Ledelsen ved NMBU disponerer i dag to elbiler som de kan bruke på møter i nærområdet. | 
	Leiinga ved NMBU disponerer i dag to elbilar som dei kan bruka på møte i nærområdet. | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/milj-rsrapport-2020 | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/miljotiltak | 
	Leiinga ved NMBU disponerer i dag to elbilar som dei kan bruke på møte i nærområdet. | 
	Leiinga ved NMBU disponerer i dag to elbilar som dei kan [bruk|bruka|bruke|brukte] på møte i nærområdet. | 
	Leiinga ved NMBU disponerer i dag to elbilar som dei kan bruke på møte i nærområdet. | 
| 
	Det har også vært et eget høringsmøte hvor ansatte og studenter kunne komme med forbedringspunkter i Ås og internt på campus. | 
	Det har òg vore eit eige høyringsmøte, kor tilsette og studentar kunne komma med betringspunkt i Ås og internt på campus. | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/milj-rsrapport-2020 | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/miljotiltak | 
	Det har òg vore eit eige høyringsmøte, kor tilsette og studentar kunne komme med betringspunkt i Ås og internt på campus. | 
	Det har òg vore eit eige høyringsmøte, kor tilsette og studentar kunne [koma|kome|komma|komme] med betringspunkt i Ås og internt på campus. | 
	Det har òg vore eit eige høyringsmøte, kor tilsette og studentar kunne komme med betringspunkt i Ås og internt på campus. | 
| 
	Mange transportmidler leveres nå med fornybare energikilder, og det er et ønske at ansatte benytter seg av det i størst mulig grad på jobbreiser. | 
	Mange transportmiddel blir no leverte med fornybare energikjelder, og det er eit ønske at tilsette nyttar seg av det i størst mogleg grad på reiser. | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/milj-rsrapport-2020 | 
	https://www.nmbu.no/om/miljoarbeidet/miljotiltak | 
	Mange transportmiddel blir nå leverte med fornybare energikjelder, og det er eit ønske at tilsette nyttar seg av det i størst mogleg grad på jobbreiser. | 
	Mange transportmiddel blir [no|nå] leverte med fornybare energikjelder, og det er eit [ynske|ønske] at tilsette nyttar seg av det i størst [mogeleg|mogleg] grad på reiser. | 
	Mange [transportmiddel|transportmidler] blir nå leverte med fornybare [energikilder|energikjelder], og det er eit ønske at tilsette nyttar seg av det i størst mogleg grad på jobbreiser. | 
| 
	30 000 NOK av prosjektmidlene er øremerket deltakelse på stipendiatsamlingene/seminarene og andre obligatoriske aktiviteter. | 
	30 000 NOK av prosjektmidla er øyremerka deltaking på stipendiatsamlingane/seminara og andre obligatoriske aktivitetar. | 
	https://skjema.nmh.no/phd-kunstnerisk-utviklingsarbeid-bm/ | 
	https://skjema.nmh.no/phd-kunstnarisk-utviklingsarbeid-nn/ | 
	30 000 NOK av prosjektmidla er øyremerka deltaking på stipendiatsamlingane/seminara og andre obligatoriske aktivitetar. | 
	30 000 NOK av prosjektmidla er øyremerka deltaking på stipendiatsamlingane/seminara og andre obligatoriske aktivitetar. | 
	30 000 NOK av [prosjektmidla|prosjektmidlene] er øyremerka deltaking på stipendiatsamlingane/seminara og andre obligatoriske aktivitetar. | 
| 
	Skriv inn hvordan du tenker deg dokumentasjonsformen og/eller offentliggjøringen for prosjektet skal være. | 
	Skriv inn korleis du tenkjer deg dokumentasjonsforma og/eller offentleggjeringa for prosjektet skal vere. | 
	https://skjema.nmh.no/soknad-om-ekstra-fou-ressurs-2022-2023/ | 
	https://skjema.nmh.no/ekstra-fou-ressurs-2022-2023-nn/ | 
	Skriv inn korleis du tenker deg dokumentasjonsforma og/eller offentleggjeringa for prosjektet skal vere. | 
	Skriv inn korleis du [tenker|tenkjer] deg dokumentasjonsforma og/eller [offentleggjeringa|offentleggjeringi] for prosjektet skal vere. | 
	Skriv inn korleis du tenker deg dokumentasjonsforma og/eller offentleggjeringa for prosjektet skal vere. | 
| 
	EQF har ikke som målsetning å harmonisere utdanningssystemene i deltakerlandene, men å gjøre det lettere å lese, forstå og sammenligne systemene. | 
	EQF har ikkje som målsetjing å harmonisere utdanningssystema i deltakarlanda, men å gjere det lettare å lese, forstå og samanlikne systema. | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/250414_nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr_nn.pdf.converted | 
	EQF har ikkje som målsetting å harmonisere utdanningssystema i deltakarlanda, men å gjere det lettare å lese, forstå og samanlikne systema. | 
	EQF har ikkje som [målsetjing|målsetting] å [harmonisera|harmonisere] utdanningssystema i deltakarlanda, men å [gjera|gjere] det lettare å [lesa|lese], forstå og [samanlikn|samanlikna|samanlikne] [systema|systemi]. | 
	EQF har ikkje som målsetting å harmonisere [utdannelsessystema|utdannelsessystemene|utdanningssystema|utdanningssystemene] i deltakarlanda, men å gjere det lettare å lese, forstå og samanlikne [systema|systemene]. | 
| 
	Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal gjøre det enklere for en person i en EØS/EU-stat å utøve et lovregulert yrke i en annen EØS/EU-stat, slik at han eller hun ikke blir diskriminert i forhold til landets egne borgere. | 
	Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar skal gjere det enklare for personar frå EØS/EU-statar å utøve eit lovregulert yrke i ein annan EØS/EU-stat, slik at dei ikkje blir diskriminerte samanlikna med landet sine eigne borgarar. | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/250414_nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr_nn.pdf.converted | 
	Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar skal gjere det enklare for ein person i ein EØS/EU-stat å utøve eit lovregulert yrke i ein annan EØS/EU-stat, slik at han eller ho ikkje blir diskriminerte i forhold til landet sine eigne borgarar. | 
	Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar skal [gjera|gjere] det enklare for personar [frå|ifrå] EØS/EU-statar å [utøva|utøve] eit lovregulert yrke i [ein|éin] annan EØS/EU-stat, slik at dei ikkje blir diskriminerte [samanlikn|samanlikna|samanlikne] med landet sine eigne borgarar. | 
	Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar skal gjere det enklare for ein person i ein EØS/EU-stat å utøve eit lovregulert yrke i ein annan EØS/EU-stat, slik at han eller ho ikkje blir diskriminerte i forhold til landet sine eigne borgarar. | 
| 
	Nevn hvilke blodtyper i Rhesus-systemet en kan gi til denne pasienten. | 
	Nemn kva blodtypar i Rhesus-systemet ein kan gje til denne pasienten. | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nasjonal-deleksamen/sykepleier/2019/nasjonal-eksamen-afb-11-04-19_bokmal.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nasjonal-deleksamen/sykepleier/2019/nasjonal-eksamen-afb-11-04-19_nynorsk.pdf.converted | 
	Nemn kva blodtypar i Rhesus-systemet ein kan gi til denne pasienten. | 
	Nemn kva blodtypar i Rhesus-systemet ein kan [gi|gje|gjev|gjeva|gjeve] til denne pasienten. | 
	Nemn kva blodtypar i Rhesus-systemet ein kan gi til denne pasienten. | 
| 
	Gjør rede for hvordan du kan illustrere eller konkretisere oppgaven for elever som har problemer med å komme i gang med den. | 
	Gjer greie for korleis du kan illustrere eller konkretisere oppgåva for elevar som har problem med å kome i gang med ho. | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nasjonal-deleksamen/grunnskolelarer/2017/nasjonaldeleksamen_glu_v_2017_bm.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nasjonal-deleksamen/grunnskolelarer/2017/nasjonaldeleksamen_glu_v_2017_nn.pdf.converted | 
	Gjer greie for korleis du kan illustrere eller konkretisere oppgåva for elevar som har problem med å komme i gang med ho. | 
	Gjer greie for korleis du kan [illustrera|illustrere] eller [konkretisera|konkretisere] [oppgåva|oppgåve] for elevar som har problem med å [koma|kome|komma|komme] i gang med [henne|ho]. | 
	Gjer greie for korleis du kan illustrere eller konkretisere oppgåva for elevar som har [problem|problemer] med å komme i gang med ho. | 
| 
	Takk for at du vil si hva du mener om studiet ditt. | 
	Takk for at du vil seie kva du meiner om studiet ditt. | 
	https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2018/fagskole/sbf18_sporreskjema_bm.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2018/fagskole/sbf18_sporreskjema_nn.pdf.converted | 
	Takk for at du vil seie kva du meiner om studiet ditt. | 
	Takk for at du vil [seia|seie] kva du meiner om studiet ditt. | 
	Takk for at du vil seie kva du [meiner|mener] om studiet ditt. | 
| 
	Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. | 
	Med generell kompetanse forstår vi evna til å bruke kunnskap og ferdigheiter på sjølvstendig vis i ulike situasjonar ved å vise samarbeidsevne, ansvarskjensle, evne til refleksjon og kritisk tenking i utdannings- og yrkessamanheng. | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/250414_nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr.pdf.converted | 
	https://www.nokut.no/siteassets/nkr/nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_laring_nkr_nn.pdf.converted | 
	Med generell kompetanse forstår vi evna til å anvende kunnskap og ferdigheiter på sjølvstendig vis i ulike situasjonar gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarskjensle, evne til refleksjon og kritisk tenking i utdannings- og yrkessamanheng. | 
	Med generell kompetanse forstår vi [evna|evne] til å [bruk|bruka|bruke] kunnskap og ferdigheiter på sjølvstendig [vis|viser] i ulike situasjonar ved å [visa|vise] samarbeidsevne, [ansvarskjensla|ansvarskjensle], [evna|evne] til refleksjon og kritisk tenking i utdannings- og yrkessamanheng. | 
	Med generell kompetanse forstår vi [evna|evnen] til å anvende kunnskap og ferdigheiter på sjølvstendig vis i ulike situasjonar gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarskjensle, evne til refleksjon og kritisk tenking i utdannings- og yrkessamanheng. | 
| 
	Det er tillatt å korrigere egne henvisninger ved overstrykning eller korrekturlakk. | 
	Det er tillate å korrigere eigne tilvisingar ved overstryking eller korrekturlakk. | 
	https://www.nord.no/no/om-oss/lover-forskrifter-retningslinjer/Documents/Retningslinjer-for-innarbeiding-av-tillatte-hjelpemidler-til-eksamen-vedtatt.pdf.converted | 
	https://www.nord.no/no/om-oss/lover-forskrifter-retningslinjer/Documents/Retningslinjer-for-innarbeiding-av-tillatte-hjelpemidler-til-eksamen-nynorsk.pdf.converted | 
	Det er tillate å korrigere eigne tilvisingar ved overstryking eller korrekturlakk. | 
	Det er tillate å [korrigera|korrigere] eigne [tilvisingar|tilvisinger] ved overstryking eller korrekturlakk. | 
	Det er tillate å korrigere eigne tilvisingar ved [overstryking|overstrykning] eller korrekturlakk. | 
| 
	Universitetet skal formidle språktjenester, som språkopplæring og kurs, språkvask og oversettelse. | 
	Universitetet skal formidle språktenester, som språkopplæring og kurs, språkvask og omsetjing. | 
	https://www.nord.no/no/om-oss/lover-forskrifter-retningslinjer/Documents/Spr%c3%a5kpolitiske-retningslinjer-vedtatt-i-styret-18-09-2018.pdf.converted | 
	https://www.nord.no/no/om-oss/lover-forskrifter-retningslinjer/Documents/Sprakpolitiske-retningsliner-nynorsk.pdf.converted | 
	Universitetet skal formidle språktenester, som språkopplæring og kurs, språkvask og omsetjing. | 
	Universitetet skal [formidla|formidle] språktenester, som språkopplæring og kurs, [språkvask|språkvaskar] og [omsetjing|omsetting]. | 
	Universitetet skal formidle språktenester, som språkopplæring og kurs, språkvask og omsetjing. | 
| 
	Hvilket økonomisk tap har du fått som følge av skaden? | 
	Kva økonomisk tap har du fått som følgje av skaden? | 
	https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Soke-erstatning/kan-jeg-soke-erstatning/kan-jeg-soke-erstatning/ | 
	https://www.npe.no/nn/erstatningssokjar/soke-erstatning/kan-eg-sokje-erstatning-for-skaden-min/kan-eg-sokje-erstatning-for-skaden-min/ | 
	Kva økonomisk tap har du fått som følge av skaden? | 
	Kva økonomisk tap har du fått som følgje av skaden? | 
	Kva økonomisk tap har du fått som følge av skaden? | 
| 
	Særlig vil dette gjelde der kompetansen som autorisert helsepersonell i liten grad benyttes i den alternative behandlingen, og der behandlingen markedsføres som alternativ. | 
	Særleg vil dette gjelde der kompetansen som autorisert helsepersonell i liten grad blir brukt i den alternative behandlinga, og der behandlinga blir marknadsført som alternativ. | 
	https://www.npe.no/no/tilskuddsplikten/avgrensninger-om-meldeplikten/hva-er-a-regne-som-helsehjelp-i-pasientskadeloven/ | 
	https://www.npe.no/nn/privat-helseteneste/avgrensingar-om-meldeplikta/kva-er-a-rekne-som-helsehjelp-i-pasientskadelova/ | 
	Særleg vil dette gjelde der kompetansen som autorisert helsepersonell i liten grad blir brukt i den alternative behandlinga, og der behandlinga blir marknadsført som alternativ. | 
	Særleg vil dette gjelde der kompetansen som autorisert helsepersonell i liten grad blir [bruka|brukt] i den alternative behandlinga, og der behandlinga blir [marknadsførd|marknadsført] som alternativ. | 
	Særleg vil dette gjelde der kompetansen som autorisert helsepersonell i [lita|liten] grad blir brukt i den alternative [behandlinga|behandlingen], og der [behandlinga|behandlingen] blir marknadsført som alternativ. | 
| 
	Kvinnen ble henvist til røntgenundersøkelse av hjertekransårene (koronar angiografi) på grunn av økende symptomer på hjertesvikt. | 
	Kvinna blei tilvist til røntgenundersøking av hjartekransårene (koronar angiografi) på grunn av aukande symptom på hjartesvikt. | 
	https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Eksempler-saker/Hjertesykdommer/koronar-angiografi---medhold/ | 
	https://www.npe.no/nn/erstatningssokjar/eksempel-pa-saker/hjartesjukdomar/koronar-angiografi---medhald/ | 
	Kvinna blei tilvist til røntgenundersøking av hjartekransårene (koronar angiografi) på grunn av aukande symptom på hjartesvikt. | 
	[Kvinna|kvinne] blei tilvist til røntgenundersøking av hjartekransårene (koronar angiografi) på grunn av aukande symptom på hjartesvikt. | 
	[Kvinna|kvinnen] blei tilvist til [røntgenundersøkelse|røntgenundersøking] av hjartekransårene (koronar angiografi) på grunn av aukande [symptom|symptomer] på hjartesvikt. | 
| 
	For de resterende erstatningssøkerne er det vanligvis snakk om mer utbredt sykdom, plager i forsinkelsesperioden og mer omfattende behandling med plagene det medfører. | 
	For resten av erstatningssøkjarane er det vanlegvis snakk om meir utbreidd sjukdom, plager i forseinkingsperioden og meir omfattande behandling med plagene det fører med seg. | 
	https://www.npe.no/no/Helsepersonell/statistikk/temaartikler/erstatningssaker---rutinesvikt/ | 
	https://www.npe.no/nn/helsepersonell/statistikk/temaartiklar/erstatningssaker---rutinesvikt/ | 
	For dei resterande erstatningssøkarane er det vanlegvis snakk om meir utbreidd sjukdom, plager i forseinkingsperioden og meir omfattande behandling med plagene det medfører. | 
	For resten av erstatningssøkjarane er det vanlegvis snakk om meir utbreidd sjukdom, plager i forseinkingsperioden og meir omfattande behandling med plagene det fører med seg. | 
	For dei resterande erstatningssøkarane er det vanlegvis snakk om meir utbreidd [sjukdom|sykdom], plager i forseinkingsperioden og meir omfattande behandling med plagene det medfører. | 
| 
	Notatene er utarbeidet av medarbeidere i avdelingen for juridiske oppgaver og sakkyndig utredning i dialog med saksbehandlingsmiljøet i virksomheten. | 
	Notata er utarbeidde av medarbeidarar i avdelinga for juridiske oppgåver og sakkunnig utgreiing i dialog med saksbehandlingsmiljøet i verksemda. | 
	https://www.npe.no/no/Om-NPE/Organisasjon/arsrapporter/arsrapport-2018/juridisk/interne-fagnotater-publisert-pa-npe.no/ | 
	https://www.npe.no/nn/om-npe/organisasjon/arsrapportar/arsrapport-2018/juridisk/interne-fagnotat-publisert-pa-npe.no/ | 
	Notata er utarbeidde av medarbeidarar i avdelinga for juridiske oppgåver og sakkunnig utgreiing i dialog med saksbehandlingsmiljøet i verksemda. | 
	[Notata|notati] er utarbeidde av medarbeidarar i avdelinga for juridiske oppgåver og sakkunnig utgreiing i dialog med saksbehandlingsmiljøet i [verksemda|verksemdi]. | 
	[Notata|notatene] er [utarbeida|utarbeidde|utarbeidet] av medarbeidarar i [avdelinga|avdelingen] for juridiske oppgåver og sakkunnig utgreiing i dialog med saksbehandlingsmiljøet i verksemda. | 
| 
	Hvis man driver virksomhet uten å ha organisasjonsnummer, kan man gratis registrere seg i Enhetsregisteret i Brønnøysund. | 
	Om ein driv verksemd utan å ha organisasjonsnummer, kan ein registrere seg gratis i Einingsregisteret i Brønnøysund. | 
	https://www.npe.no/no/tilskuddsplikten/innmelding-og-oppdatering/registrering/ | 
	https://www.npe.no/nn/privat-helseteneste/innmelding-og-oppdatering/registrering/ | 
	Viss ein driv verksemd utan å ha organisasjonsnummer, kan ein registrere seg gratis i Einingsregisteret i Brønnøysund. | 
	Om ein [driv|driver] verksemd utan å ha organisasjonsnummer, kan ein [registrera|registrere] seg gratis i Einingsregisteret i Brønnøysund. | 
	[hvis|Viss] ein driv verksemd utan å ha [organisasjonsnummer|organisasjonsnumre], kan ein registrere seg gratis i Einingsregisteret i Brønnøysund. | 
| 
	Tennene var da begynt å løsne, og det var ikke annet å gjøre enn å trekke resten av tennene for å få bukt med betennelsestilstanden. | 
	Tennene var då byrja å losne, og det var ikkje anna å gjere enn å trekkje resten av tennene for å få bukt med betennelsestilstanden. | 
	https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Eksempler-saker/Tannbehandling/tannbehandling--periodontitt--avslag/ | 
	https://www.npe.no/nn/erstatningssokjar/eksempel-pa-saker/tannbehandling/marginal-periodontitt--avslag/ | 
	Tennene var da byrja å losne, og det var ikkje anna å gjere enn å trekke resten av tennene for å få bukt med betennelsestilstanden. | 
	Tennene var [da|då] byrja å [losna|losne], og det var ikkje anna å [gjera|gjere] enn å [trekka|trekke|trekkja|trekkje] resten av tennene for å få bukt med betennelsestilstanden. | 
	Tennene var da byrja å losne, og det var ikkje anna å gjere enn å trekke resten av tennene for å få bukt med betennelsestilstanden. | 
| 
	Det foreligger så langt ingen medisinske studier som viser en overhyppighet av ME-syke blant de som ble vaksinert med Pandemrix, slik man har sett hos pasienter som har utviklet narkolepsi. | 
	Så langt ligg det ikkje føre nokon medisinske studiar som viser ein større førekomst av ME-sjuke mellom dei som blei vaksinerte med Pandemrix, slik ein har sett hjå pasientar som har utvikla narkolepsi. | 
	https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/utvalgte_skadeomraader/pandemrix/pandemrix-og-me/ | 
	https://www.npe.no/nn/erstatningssokjar/type-skadar-og-eksempel/pandemrix/pandemrix-og-me/ | 
	Det ligg så langt ingen medisinske studiar føre som viser ei overhyppigheit av ME-sjuke mellom dei som blei vaksinerte med Pandemrix, slik ein har sett hos pasientar som har utvikla narkolepsi. | 
	Så langt ligg det ikkje føre nokon medisinske studiar som viser ein større førekomst av ME-sjuke mellom dei som blei vaksinerte med Pandemrix, slik ein har sett hjå pasientar som har [utvikla|utvikle] narkolepsi. | 
	Det ligg så langt ingen medisinske studiar føre som viser ei overhyppigheit av ME-sjuke mellom dei som blei vaksinerte med Pandemrix, slik ein har sett hos pasientar som har [utvikla|utviklet] narkolepsi. | 
| 
	Trenger vi å følge den vanlige måten, der vi innhenter mange dokumenter fra behandlingsstedet og andre, eller er det tilstrekkelig informasjon i det vi allerede har, er spørsmål vi stiller oss, sier Høverstad. | 
	Treng vi å følgje den vanlege måten, der vi innhentar mange dokument frå behandlingsstaden og andre, eller er det tilstrekkeleg informasjon i det vi allereie har, er spørsmål vi stiller oss, seier Høverstad. | 
	https://www.npe.no/no/Om-NPE/Organisasjon/arsrapporter/arsrapport-2018/aktiviteter/team-ekspress---en-god-start-for-sakene/ | 
	https://www.npe.no/nn/om-npe/organisasjon/arsrapportar/arsrapport-2018/aktivitetar/team-ekspress---ein-god-start-for-sakene/ | 
	Treng vi å følge den vanlege måten, der vi hentar inn mange dokument frå behandlingsstaden og andre, eller er det tilstrekkeleg informasjon i det vi allereie har, er spørsmål vi stiller oss, seier Høverstad. | 
	Treng vi å [fylgja|fylgje|følga|følge|følgja|følgje] den vanlege måten, der vi innhentar mange dokument [frå|ifrå] behandlingsstaden og andre, eller er det tilstrekkeleg informasjon i det vi allereie har, er spørsmål vi stiller oss, seier Høverstad. | 
	Treng vi å følge den vanlege måten, der vi hentar inn mange [dokument|dokumenter] frå behandlingsstaden og andre, eller er det tilstrekkeleg informasjon i det vi allereie har, er spørsmål vi stiller oss, seier Høverstad. | 
| 
	Hun ble da behandlet med medisiner for en dyp depresjon. | 
	Ho blei då behandla med medisinar for ein djup depresjon. | 
	https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Eksempler-saker/Psykisk-helsevern/elektrosjokkbehandling-medhold/ | 
	https://www.npe.no/nn/erstatningssokjar/eksempel-pa-saker/psykisk-helsevern/elektrosjokkbehandling---avslag/ | 
	Ho blei da behandla med medisinar for ein djup depresjon. | 
	Ho blei då [behandla|behandle] med medisinar for ein djup depresjon. | 
	Ho blei da [behandla|behandlet] med medisinar for ein [djup|dyp] depresjon. | 
| 
	Noen hevder dette fratok den demokratiske kandidaten (Al Gore) valgseieren det året. | 
	Nokre hevdar dette fråtok den demokratiske kandidaten (Al Gore) valsigeren det året. | 
	https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/Innsikt-og-kommentar/Hvor-hender-det/HHD-2012/Presidentvalget-i-2012-Viktig-baade-for-USA-og-resten | 
	https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/Innsikt-og-kommentar/Hvor-hender-det/HHD-2016/Presidentvalet-i-2016-Korleis-kunne-Donald-Trump-vinne | 
	Nokre hevdar dette tok frå den demokratiske kandidaten (Al Gore) valsigeren det året. | 
	Nokre hevdar dette fråtok den demokratiske kandidaten (Al Gore) valsigeren det året. | 
	Nokre hevdar dette tok frå den demokratiske kandidaten (Al Gore) valsigeren det året. | 
| 
	Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige fellesskap i en grunnskole i stadig endring. | 
	Gjennom å utføre sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege fellesskap i ein grunnskule i stadig endring. | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/programplan/M1GLU/2020/H%C3%98ST | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/programplan/M5GLU/2021/H%C3%98ST | 
	Gjennom å utføre sjølvstendige forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege fellesskap i ein grunnskule i stadig endring. | 
	Gjennom å [utføra|utføre] sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å [delta|deltak|deltake] i utvikling av faglege [fellesskap|fellesskapar] i [ein|éin] [grunnskole|grunnskule] i stadig endring. | 
	Gjennom å utføre sjølvstendige forskings- og [utviklingsarbeid|utviklingsarbeider] (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege fellesskap i ein grunnskule i stadig endring. | 
| 
	Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å få fullført sin lærerutdanning. | 
	Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å fullføre lærarutdanninga si. | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/programplan/KFKMU1/2021/H%C3%98ST | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/programplan/KFKNU1/2021/H%C3%98ST | 
	Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å få fullført lærarutdanninga si. | 
	Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom [søkaren|søkjaren] berre manglar faget ho/han [søker|søkjer] på, for å [fullføra|fullføre] lærarutdanninga si. | 
	Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkaren berre manglar faget ho/han søker på, for å få fullført lærarutdanninga si. | 
| 
	Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. | 
	Slike kriterium blir publiserte på høgskulens læringsplattform i god tid før studenten begynner på oppgåva si. | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/emne/MGNT3200/2021/H%C3%98ST | 
	https://student.oslomet.no/studier/-/studieinfo/emne/M1GNO3100/2021/H%C3%98ST | 
	Slike kriterium blir publiserte på læringsplattformen til høgskulen i god tid før studenten begynner på oppgåva si. | 
	Slike kriterium blir publiserte på høgskulens læringsplattform i god tid før studenten begynner på [oppgåva|oppgåve] si. | 
	Slike kriterium blir publiserte på læringsplattformen til høgskulen i god tid før studenten begynner på oppgåva si. | 
| 
	Kan også brukes om språk som er lært senere i livet, og som en person oppfatter som sitt hovedspråk. | 
	Kan òg brukast om språk som er lært seinare i livet, og som ein person oppfattar som hovudspråket sitt. | 
	https://nafo.oslomet.no/kompetanseheving/ord-og-uttrykk-spraklige-minoriteter-i-opplaeringen/ | 
	https://nafo.oslomet.no/kompetanseheving/ord-og-uttrykk-spraklege-minoritetar-i-opplaeringa/ | 
	Kan òg brukast om språk som er lærte seinare i livet, og som ein person oppfattar som hovudspråket sitt. | 
	Kan [og|òg] [brukas|brukast] om språk som er [lærd|lært] seinare i livet, og som [ein|éin] person oppfattar som hovudspråket sitt. | 
	Kan [og|òg] brukast om språk som er lærte seinare i livet, og som ein person oppfattar som hovudspråket sitt. | 
| 
	Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. | 
	Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/emne/M1GPE1200/2020/H%C3%98ST | 
	https://student.oslomet.no/en/studier/-/studieinfo/emne/M1GNO1200/2019/H%C3%98ST | 
	Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. | 
	Ved [fråvær|fråvære] utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli [gidd|gitt|gjeve|gjeven] kompensatorisk arbeid som kan [inkludera|inkludere] krav om oppmøte. | 
	Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk [arbeid|arbeider] som kan inkludere [krav|krave|kraver] om oppmøte. | 
| 
	Luften som blåses inn i det ene neseboret fører medikamentet til målområdene dypt og høyt i nesegangene før luften går ut av det andre neseboret. | 
	Lufta som blåsast inn i det eine naseboret fører medikamentet til målområda djupt og høgt i nasegongene før lufta går ut av det andre naseboret. | 
	http://www.patentstyret.no/laer-av-andre-liste/optinose/ | 
	http://www.patentstyret.no/nn-NO/lar-av-andre/optinose/ | 
	Lufta som blir blåst inn i det eine naseboret fører medikamentet til målområda djupt og høgt i nasegongene før lufta går ut av det andre naseboret. | 
	[Lufta|lufti] som [blåsas|blåsast] inn i det eine [nasebora|naseboret] fører medikamentet til målområda djupt og høgt i nasegongene før [lufta|lufti] går ut av det andre [nasebora|naseboret]. | 
	[Lufta|luften] som blir blåst inn i det eine naseboret fører medikamentet til [målområda|målområdene] djupt og høgt i nasegongene før [lufta|luften] går ut av det andre naseboret. | 
| 
	Produksjon og salg av etterlikninger kan rammes av markedsføringsloven, som sier at man ikke skal utnytte andres innsats eller resultater på en urimelig måte. | 
	Produksjon og sal av etterlikningar kan rammast av marknadsføringslova, som seier at ein ikkje skal utnytte andre sin innsats eller resultat på ein urimeleg måte. | 
	https://www.patentstyret.no/ord-og-uttrykk/produktetterligning/ | 
	https://www.patentstyret.no/nn-NO/ord-og-uttrykk/produktetterlikning/ | 
	Produksjon og sal av etterlikningar kan bli ramma av marknadsføringslova, som seier at ein ikkje skal utnytte andre sin innsats eller resultat på ein urimeleg måte. | 
	Produksjon og sal av [etterlikningar|etterlikninger] kan [rammas|rammast] av marknadsføringslova, som seier at ein ikkje skal [utnytta|utnytte] andre sin innsats eller resultat på ein urimeleg måte. | 
	Produksjon og sal av etterlikningar kan bli ramma av marknadsføringslova, som seier at ein ikkje skal utnytte andre sin innsats eller [resultat|resultater] på ein urimeleg måte. | 
| 
	Bakgrunnen for innføring av forlenget beskyttelsestid for legemidler og plantefarmasøytiske produkter er at den «effektive» patenttiden ofte er vesentlig kortere for disse produktene enn for andre patenterte oppfinnelser. | 
	Bakgrunnen for innføring av forlenga vernetid for legemiddel og plantefarmasøytiske produkt er at den «effektive» patenttida ofte er vesentleg kortare for desse produkta enn for andre patenterte oppfinningar. | 
	http://www.patentstyret.no/tjenester/patent/hva-er-spc/ | 
	https://www.patentstyret.no/nn-NO/tenester/patent/kva-er-spc/ | 
	Bakgrunnen for innføring av forlenga vernetid for legemiddel og plantefarmasøytiske produkt er at den «effektive» patenttida ofte er vesentleg kortare for desse produkta enn for andre patenterte oppfinningar. | 
	Bakgrunnen for innføring av forlenga vernetid for [legemiddel|lækjemiddel] og plantefarmasøytiske produkt er at den «effektive» patenttida ofte er vesentleg kortare for desse [produkta|produkti] enn for andre patenterte [oppfinningar|oppfinninger]. | 
	Bakgrunnen for innføring av forlenga vernetid for [legemiddel|legemidler] og plantefarmasøytiske [produkt|produkter] er at den «effektive» patenttida ofte er vesentleg kortare for desse [produkta|produktene] enn for andre patenterte oppfinningar. | 
| 
	Forretningsideen deres er å gjøre gode og trygge generiske legemidler mer effektive gjennom hans patenterte leveringssystem. | 
	Forretningsida deira er å gjere gode og tryggje generiske lækjemiddel meir effektive gjennom hans patenterte leveringssystem. | 
	http://www.patentstyret.no/laer-av-andre-liste/optinose/ | 
	http://www.patentstyret.no/nn-NO/lar-av-andre/optinose/ | 
	Forretningsideen deira er å gjere gode og trygge generiske legemiddel meir effektive gjennom det patenterte leveringssystemet hans. | 
	Forretningsida deira er å [gjera|gjere] gode og tryggje generiske [legemiddel|lækjemiddel] meir effektive [gjennom|igjennom] hans patenterte leveringssystem. | 
	Forretningsideen deira er å gjere gode og trygge generiske [legemiddel|legemidler] meir effektive [gjennom|igjennom] det patenterte leveringssystemet hans. | 
| 
	Du vil få et brev med én måneds frist til enten å sende inn en ny begrunnelse eller svare på uttalelsen vår. | 
	Du vil få eit brev med éin månads frist til anten å sende inn ei ny grunngjeving eller svare på utsegnet vårt. | 
	http://www.patentstyret.no/tjenester/varemerke/soknadsprosess-varemerke/fristforlengelse/ | 
	https://www.patentstyret.no/nn-NO/tenester/varemerke/soknadsprosess-varemerke/fristforlenging/ | 
	Du vil få eit brev med frist på éin månad til anten å sende inn ei ny grunngiving eller svare på utsegna vår. | 
	Du vil få eit brev med éin månads frist til [anten|enten] å [senda|sende|sendte] inn ei ny [grunngiving|grunngjeving] eller [svar|svara|svare] på utsegnet vårt. | 
	Du vil få eit brev med frist på éin månad til anten å sende inn ei ny [grunngiing|grunngiving|grunngivning] eller svare på utsegna vår. | 
| 
	Tidligere varemerkelov av 1961 § 25a, og forarbeider til endringsloven som innførte bestemmelsen, var noe uklar da det i denne bestemmelsen kun ble vist til registreringsdagen. | 
	Tidlegare varemerkelov av 1961 § 25a, og forarbeid til endringslova som innførte føresegna, var noko uklar da det i denne føresegna kun blei vist til registreringsdagen. | 
	http://www.patentstyret.no/tjenester/varemerke/innarbeidelse--og-bruk-av-et-varemerke/bruksplikt/ | 
	http://www.patentstyret.no/nn-NO/tenester/varemerke/innarbeiding--og-bruk-av-eit-varemerke/bruksplikt/ | 
	Tidlegare varemerkelov av 1961 § 25a, og forarbeid til endringslova som innførte føresegna, var noko uklar da det i denne føresegna kun blei vist til registreringsdagen. | 
	Tidlegare varemerkelov av 1961 § 25a, og [forarbeid|førearbeid] til endringslova som [innførde|innførte] føresegna, var noko uklar [da|då] det i denne føresegna kun blei vist til registreringsdagen. | 
	Tidlegare varemerkelov av 1961 § 25a, og [forarbeid|forarbeider] til endringslova som innførte [føresegna|føresegnen], var noko uklar da det i denne [føresegna|føresegnen] kun blei vist til registreringsdagen. | 
| 
	Vi sjekker at søknaden er riktig formelt utfylt og sender den videre til WIPO. | 
	Vi sjekkar at søknaden er riktig formelt utfylt og sender den vidare til WIPO. | 
	https://www.patentstyret.no/tjenester/design/sok-designregistrering-i-andre-land/sok-designregistering-gjennom-haag-systemet-via-patentstyret/ | 
	http://www.patentstyret.no/nn-NO/tenester/design/sok-designregistrering-i-andre-land/sok-internasjonal-designregistering-via-patentstyret/ | 
	Vi sjekkar at søknaden er riktig formelt utfylt og sender den vidare til WIPO. | 
	Vi sjekkar at søknaden er riktig formelt utfylt og sender den vidare til WIPO. | 
	Vi sjekkar at søknaden er riktig formelt utfylt og sender den vidare til WIPO. | 
| 
	Hvis du løser PU fra taushetsplikten betyr det at du samtykker til at vi kan utlevere personopplysninger om deg og informasjon om utlendingssaken din. | 
	Viss du løyser PU frå teieplikta betyr det at du samtykker til at vi kan utlevere personopplysningar om deg og informasjon om utlendingssaka di. | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pu/om-pu/skjema-for-fritak-av-taushetsplikt.pdf.converted | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pu/om-pu/skjema-for-fritak-av-teieplikt.pdf.converted | 
	Viss du løyser PU frå teieplikta betyr det at du samtykker til at vi kan levere ut personopplysingar om deg og informasjon om utlendingssaka di. | 
	Viss du løyser PU [frå|ifrå] [teieplikta|teiingsplikta] betyr det at du [samtykker|samtykkjer] til at vi kan [utlevera|utlevere] personopplysningar om deg og informasjon om utlendingssaka di. | 
	Viss du [løser|løyser] PU frå teieplikta betyr det at du samtykker til at vi kan levere ut personopplysingar om deg og informasjon om utlendingssaka di. | 
| 
	Vår erfaring er at en ikke uten videre kan stole på at det som en kjøper som elsykkel tilfredsstiller disse kravene. | 
	Vår erfaring er at ein ikkje utan vidare kan stole på at det som ein kjøper som elsykkel tilfredsstiller desse krava. | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/more-og-romsdal/rad-om-elsykkel-1.pdf.converted | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/more-og-romsdal/rad-om-el-sykkel-nynorsk.pdf.converted | 
	Erfaringa vår er at ein ikkje utan vidare kan stole på at det som ein kjøper som elsykkel tilfredsstiller desse krava. | 
	Vår erfaring er at ein ikkje utan vidare kan stole på at det som ein kjøper som elsykkel tilfredsstiller desse [krava|kravi]. | 
	[Erfaringa|erfaringen] vår er at ein ikkje utan vidare kan stole på at det som ein kjøper som elsykkel tilfredsstiller desse [krava|kravene]. | 
| 
	Usikker på hvordan du skal stille deg til lovverket satt opp mot det som barna vil? | 
	Usikker på korleis du skal stille deg til lovverket sett opp mot det som barna vil? | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/more-og-romsdal/rad-om-elsparkesykkel-bokmal | 
	https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/more-og-romsdal/rad-om-el-sparkesykkel-nynorsk.pdf.converted | 
	Usikker på korleis du skal stille deg til lovverket sett opp mot det som barna vil? | 
	Usikker på korleis du skal [stilla|stille] deg til lovverket sett opp mot det som [barna|borna|borni] vil? | 
	Usikker på korleis du skal stille deg til lovverket sett opp mot det som barna vil? | 
| 
	Forsvarets øvelsesvirksomhet skal bidra til å sette freds- og krigsorganisasjonen i stand til å løse de oppdrag den kan bli stilt overfor i fred, krise og krig. | 
	Forsvaret si øvingsverksemd skal bidra til å setje freds- og krigsorganisasjonen i stand til å løyse dei oppdraga han kan bli stilt overfor i fred, krise og krig. | 
	http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-36-1999-2000-/id193140/?ch=6 | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-46-2000-2001-/id194990/?ch=5 | 
	Øvingsverksemda tl Forsvaret skal bidra til å sette freds- og krigsorganisasjonen i stand til å løyse dei oppdraga han kan bli stilt overfor i fred, krise og krig. | 
	Forsvaret si øvingsverksemd skal [bidra|bidrag|bidraga|bidrage] til å [setja|setje|setta|sette] freds- og krigsorganisasjonen i stand til å [løysa|løyse] dei [oppdraga|oppdragi] han kan bli stilt overfor i fred, [krisa|krise] og krig. | 
	Øvingsverksemda tl Forsvaret skal bidra til å sette freds- og krigsorganisasjonen i stand til å [løse|løyse] dei [oppdraga|oppdragene] han kan bli stilt overfor i fred, krise og krig. | 
| 
	Markedsrentene på lån og plasseringer med lengre løpetider er påvirket av nivået på styringsrenten, men også av hvordan markedsaktørene venter at styringsrenten kommer til å utvikle seg. | 
	Marknadsrentene på lån og plasseringar med lengre løpetider er påverka av nivået på styringsrenta, men også av korleis marknadsaktørane ventar at styringsrenta kjem til å utvikle seg i framtida. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-29-20152016/id2485283/?ch=6 | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-22-2014-2015/id2405280/?ch=6 | 
	Marknadsrentene på lån og plasseringar med lengre løpetider er påverka av nivået på styringsrenta, men også av korleis marknadsaktørane ventar at styringsrenta kjem til å utvikle seg i framtida. | 
	Marknadsrentene på lån og [plasseringar|plasseringer] med lengre løpetider er [påverka|påverke] av nivået på [styringsrenta|styringsrente], men også av korleis marknadsaktørane ventar at [styringsrenta|styringsrente] kjem til å [utvikla|utvikle] seg i [framtida|framtidi]. | 
	Marknadsrentene på lån og plasseringar med lengre løpetider er påverka av nivået på [styringsrenta|styringsrenten], men også av korleis marknadsaktørane ventar at [styringsrenta|styringsrenten] kjem til å utvikle seg i [framtida|framtiden|fremtida|fremtiden]. | 
| 
	Prosjektet omfatter en 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal legges i tunnel. | 
	Prosjektet omfattar ei 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal leggjast i tunnel. | 
	http://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/sd/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2011/statsbudsjettet-2012-fylkesvis-oversikt-/id660074/ | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/sd/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2010/statsbudsjettet-2011-fylkesvis-oversikt-/id619748/ | 
	Prosjektet omfattar ei 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal leggast i tunnel. | 
	Prosjektet omfattar [ei|éi] 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal leggjast i [tunell|tunnel]. | 
	Prosjektet omfattar ei 9 kilometer lang strekning, der 7,6 kilometer skal leggast i [tunell|tunnel]. | 
| 
	Målsettingen er at lokale og regionale myndigheter utvikler innovative løsninger for å håndtere utfordringer og utnytte muligheter som følger av demografiske endringer. | 
	Målsetjinga er at lokale og regionale myndigheiter skal utvikle innovative løysingar for å handtere utfordringar og utnytte moglegheiter som følgjer av demografiske endringar. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-5-20142015/id2005290/?ch=5 | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-50-20122013/id736746/?ch=5 | 
	Målsettinga er at lokale og regionale myndigheiter utviklar innovative løysingar for å handtere utfordringar og utnytte moglegheiter som følger av demografiske endringar. | 
	[Målsetjinga|målsettinga] er at lokale og regionale myndigheiter skal [utvikla|utvikle] innovative løysingar for å [handtera|handtere] [utfordringar|utfordringer] og [utnytta|utnytte] [mogelegheiter|moglegheiter] som [fylgjer|følger|følgjer] av demografiske [endringar|endringer]. | 
	[Målsettinga|målsettingen] er at lokale og regionale myndigheiter utviklar innovative løysingar for å [handtere|håndtere] utfordringar og utnytte moglegheiter som følger av demografiske endringar. | 
| 
	Registreringene av elfenbenslav sammenfaller derved i stor grad med skogbrukets egne kartlegginger i form av MIS-figurer. | 
	Registreringane av elfenbeinslav fell dermed i stor grad saman med skogbrukets eigne kartleggingar i form av MIS-figurar. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-elfenbenslav-prioritert-art/id2689261/Download/?vedleggId=27abbce2-3894-4e92-a429-adf6df8c25ef | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-elfenbenslav-prioritert-art/id2689261/Download/?vedleggId=4bf70b94-38c3-4c40-9364-1d9a34c86007 | 
	Registreringane av elfenbeinslav fell dermed i stor grad saman med dei eigne kartleggingane til skogbruket i form av MIS-figurar. | 
	[Registreringane|registreringene] av elfenbeinslav fell dermed i stor grad saman med skogbrukets eigne kartleggingar i form av MIS-figurar. | 
	Registreringane av elfenbeinslav fell dermed i stor grad saman med dei eigne kartleggingane til skogbruket i form av MIS-figurar. | 
| 
	Danmark, Finland, Norge og Sverige har utviklet et nært samarbeid med Irland, Nederland og Storbritannia. | 
	Danmark, Finland, Noreg og Sverige har utvikla eit nært samarbeid med Irland, Nederland og Storbritannia. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-43-2004-2005-/id199353/?ch=8 | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-26-2005-2006-/id201024/?ch=7 | 
	Danmark, Finland, Noreg og Sverige har utvikla eit nært samarbeid med Irland, Nederland og Storbritannia. | 
	Danmark, Finland, Noreg og Sverige har [utvikla|utvikle] eit nært samarbeid med Irland, Nederland og Storbritannia. | 
	Danmark, Finland, Noreg og Sverige har [utvikla|utviklet] eit nært samarbeid med Irland, Nederland og Storbritannia. | 
| 
	Vi er dessuten kritiske til at det foreslås betydelige kutt i én del av finansieringen uten at det samtidig tas nødvendig hensyn den samlede finansieringen av barnehagene. | 
	Vi er dessutan kritiske til at det vert foreslått betydelege kutt i éin del av finansieringa utan at det samtidig takast naudsynte omsyn til den samla finansieringa av barnehagane. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-storberget-utvalgets-rapport-du-er-henta/id2864262/?uid=076acdbc-99b1-4cf6-88f7-6c90a7530c4b | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-storberget-utvalgets-rapport-du-er-henta/id2864262/Download/?vedleggId=2b4d0a45-0ac7-4b5d-ad3c-da20c79667c6 | 
	Vi er dessutan kritiske til at det blir foreslått betydelege kutt i éin del av finansieringa utan at det samtidig blir tatt nødvendig omsyn til den samla finansieringa av barnehagane. | 
	Vi er dessutan kritiske til at det vert foreslått betydelege kutt i éin del av [finansieringa|finansieringi] utan at det samtidig takast naudsynte omsyn til den samla [finansieringa|finansieringi] av barnehagane. | 
	Vi er dessutan kritiske til at det blir foreslått betydelege kutt i éin del av [finansieringa|finansieringen] utan at det samtidig blir tatt nødvendig omsyn til den samla [finansieringa|finansieringen] av barnehagane. | 
| 
	En videreføring av dagens finansieringsordning der kommunen bidrar aktivt i understøttelsen vil være en viktig garanti for folkekirkens fremtid og for at kirken fortsatt skal være en positiv samfunnsaktør. | 
	Ei vidareføring av dagens finansieringsordning der kommunen bidrar aktivt i understøttelsen vil vere ein viktig garanti for folkekyrkja si framtid og for at kyrkja fortsatt skal vere ein positiv samfunnsaktør. | 
	http://www.regjeringen.no/contentassets/7c38cdb9136e4edab40614c61cbb242a/gjovik-kommune.pdf?uid=Gj%C3%B8vik_kommune | 
	https://www.regjeringen.no/contentassets/7c38cdb9136e4edab40614c61cbb242a/austevoll-kommune.pdf?uid=Austevoll_kommune | 
	Ei vidareføring av finansieringsordninga i dag, der kommunen bidrar aktivt i understøttinga, vil vere ein viktig garanti for framtida til folkekyrkja og for at kyrkja fortsatt skal vere ein positiv samfunnsaktør. | 
	Ei vidareføring av dagens finansieringsordning der kommunen [bidrar|bidreg|bidreger] aktivt i understøttelsen vil vere [ein|éin] viktig garanti for folkekyrkja si framtid og for at [kyrkja|kyrkje] fortsatt skal vere [ein|éin] positiv samfunnsaktør. | 
	Ei vidareføring av [finansieringsordninga|finansieringsordningen] i dag, der kommunen bidrar aktivt i [understøttelsen|understøttinga|understøttingen], vil vere ein viktig garanti for [framtida|framtiden|fremtida|fremtiden] til folkekyrkja og for at kyrkja fortsatt skal vere ein positiv samfunnsaktør. | 
| 
	Kartleggingen skal danne grunnlaget for et mulig nordisk samarbeid på dette området. | 
	Kartlegginga skal danne grunnlaget for eit mogleg nordisk samarbeid på dette området. | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-5-20142015/id2005290/?ch=5 | 
	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-50-20122013/id736746/?ch=5 | 
	Kartlegginga skal danne grunnlaget for eit mogleg nordisk samarbeid på dette området. | 
	Kartlegginga skal [dann|danna|danne] grunnlaget for eit [mogeleg|mogleg] nordisk samarbeid på dette området. | 
	[Kartlegginga|kartleggingen] skal danne grunnlaget for eit mogleg nordisk samarbeid på dette området. | 
| 
	I tillegg tas det til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke sin inkluderingskompetanse. | 
	I tillegg blir det tatt til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrkje sin inkluderingskompetanse. | 
	http://www.regjeringen.no/contentassets/242884b5fe24458ba15028ac250e70ff/nou_2012_6_hamaroy_kommune.pdf?uid=Hamar%C3%B8y_kommune | 
	https://www.regjeringen.no/contentassets/242884b5fe24458ba15028ac250e70ff/nou_2012_6_masfjorden_kommune.pdf?uid=Masfjorden_kommune | 
	I tillegg blir det tatt til orde for å stille krav til ordinært arbeidsliv om å styrke inkluderingskompetansen sin. | 
	I tillegg blir det [tatt|teke|teken|teki] til orde for å [stilla|stille] krav til ordinært arbeidsliv om å [styrka|styrke|styrkja|styrkje] sin inkluderingskompetanse. | 
	I tillegg blir det tatt til orde for å stille [krav|krave|kraver] til ordinært arbeidsliv om å styrke inkluderingskompetansen sin. | 
| 
	Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. | 
	Forvaltninga, organisasjonar, eigarar, brukarar eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måtar. | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringar-nynorsk/ | 
	Forvaltinga, organisasjonar, eigarar, brukarar eller andre kan vurdere verdien til kulturminnet på ulike måtar. | 
	Forvaltninga, organisasjonar, eigarar, brukarar eller andre kan [vurdera|vurdere] kulturminnets verdi på ulike måtar. | 
	[Forvaltinga|forvaltingen], organisasjonar, eigarar, brukarar eller andre kan vurdere verdien til kulturminnet på ulike måtar. | 
| 
	Retningslinjene kan for eksempel innebære krav om bruk av tradisjonelle materialer, utførelser og teknikker og bruk av håndverkere med kunnskap om arbeid med vernete kulturminner. | 
	Retningslinene kan for eksempel innebera krav om bruk av tradisjonelle materiale, utføring og teknikkar og bruk av handverkarar med kunnskap om arbeid med verna kulturminne. | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringar-nynorsk/ | 
	Retningslinene kan for eksempel innebere krav om bruk av tradisjonelle materiale, utføringar og teknikkar og bruk av handverkarar med kunnskap om arbeid med verna kulturminne. | 
	[Retningslinene|retningslinjene] kan for eksempel [innebera|innebere] krav om bruk av tradisjonelle materiale, utføring og teknikkar og bruk av handverkarar med kunnskap om arbeid med verna kulturminne. | 
	Retningslinene kan for [eksempel|eksempler] innebere [krav|krave|kraver] om bruk av tradisjonelle [material|materiale], utføringar og teknikkar og bruk av handverkarar med kunnskap om [arbeid|arbeider] med verna kulturminne. | 
| 
	Restaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. | 
	Restaurering tyder å heilt eller delvis tilbakeføre ein bygning eller gjenstand til ein tidlegare tilstand. | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringar-nynorsk/ | 
	Restaurering tyder å heilt eller delvis føre ein bygning eller gjenstand tilbake til ein tidlegare tilstand. | 
	Restaurering tyder å heilt eller delvis [tilbakeføra|tilbakeføre] [ein|éin] bygning eller gjenstand til [ein|éin] tidlegare tilstand. | 
	Restaurering tyder å heilt eller delvis føre ein bygning eller gjenstand tilbake til ein tidlegare tilstand. | 
| 
	Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) i årene 1975-1995. | 
	Nemninga blir brukt om bygningar som blei registrerte i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne) i åra 1975-1995. | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringar-nynorsk/ | 
	Nemninga blir brukt om bygningar som blei registrerte i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne) i åra 1975-1995. | 
	Nemninga blir [bruka|brukt] om bygningar som blei registrerte i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne) i åra 1975-1995. | 
	Nemninga blir brukt om bygningar som blei registrerte i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminne) i åra 1975-1995. | 
| 
	Det brukes også om byggverk og konstruksjoner som ikke nødvendigvis inkluderer bygninger, for eksempel vei, bro, tunnel eller grøntanlegg. | 
	Det vert og brukt om byggverk og konstruksjonar som ikkje nødvendigvis inkluderer bygningar, for eksempel veg, bru, tunnel eller grøntanlegg. | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringer-bokmal/ | 
	https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med-ordforklaringar-nynorsk/ | 
	Det blir òg brukt om byggverk og konstruksjonar som ikkje nødvendigvis inkluderer bygningar, for eksempel veg, bru, tunnel eller grøntanlegg. | 
	Det vert og [bruka|brukt] om byggverk og konstruksjonar som ikkje nødvendigvis inkluderer bygningar, for eksempel veg, bru, [tunell|tunnel] eller [grønanlegg|grøntanlegg]. | 
	Det blir òg brukt om [byggverk|byggverker] og konstruksjonar som ikkje nødvendigvis inkluderer bygningar, for [eksempel|eksempler] [veg|vei], [bro|bru], [tunell|tunnel] eller grøntanlegg. | 
| 
	Han kommer til å tenke på seg selv som en slik underlig fugl, og tolker dette som et tegn på at noe skal skje. | 
	Han kjem til å tenkje på seg sjølv som ein slik underleg fugl, og tolkar dette som eit teikn på at noko skal skje. | 
	https://www.riksteatret.no/repertoar/fuglane/ | 
	https://www.riksteatret.no/nn/repertoar/fuglane/ | 
	Han kjem til å tenke på seg sjølv som ein slik underleg fugl, og tolkar dette som eit teikn på at noko skal skje. | 
	Han kjem til å [tenka|tenke|tenkja|tenkje] på seg sjølv som [ein|éin] slik underleg fugl, og tolkar dette som eit teikn på at noko skal skje. | 
	Han kjem til å tenke på seg sjølv som ein slik underleg fugl, og tolkar dette som eit teikn på at noko skal skje. | 
| 
	Hvis vi først skal putte noe inn i en turnébuss og ta det ut til hele landet, må det være bra, sa den nye teatersjefen i et intervju med Kari Slaatsveen våren 2020. | 
	Om vi først skal putte noko i ein turnébuss og skipe det ut til heile landet, må det vere bra, sa den nye teatersjefen i eit intervju med Kari Slaatsveen våren 2020. | 
	https://www.riksteatret.no/presse/teatersjef/ | 
	https://www.riksteatret.no/nn/presse/teatersjef/ | 
	Viss vi først skal putte noko i ein turnébuss og ta det ut til heile landet, må det vere bra, sa den nye teatersjefen i eit intervju med Kari Slaatsveen våren 2020. | 
	Om [me|vi] [fyrst|først] skal [putt|putta|putte] noko i [ein|éin] turnébuss og [skip|skipa|skipe] det ut til heile landet, må det vere bra, [sa|sagde] den nye teatersjefen i eit intervju med Kari Slaatsveen våren 2020. | 
	Viss vi først skal putte noko i ein turnébuss og ta det ut til heile landet, må det vere bra, sa den nye teatersjefen i eit intervju med Kari Slaatsveen våren 2020. | 
| 
	Og når tømmerhoggeren Jørgen dukker opp og får husrom hos dem, og Hege og Jørgen etterhvert blir kjærester, føler Mattis at hele hans liv er blitt forandret. | 
	Og når tømmerhoggaren Jørgen dukkar opp, får husrom hos dei, og Hege og Jørgen etter kvart blir kjærastar, føler Mattis at heile livet er blitt forandra. | 
	https://www.riksteatret.no/repertoar/fuglane/ | 
	https://www.riksteatret.no/nn/repertoar/fuglane/ | 
	Og når tømmerhoggaren Jørgen dukkar opp og får husrom hos dei, og Hege og Jørgen etter kvart blir kjærastar, føler Mattis at heile livet hans er blitt forandra. | 
	Og når tømmerhoggaren Jørgen dukkar opp, får husrom hos dei, og Hege og Jørgen etter kvart blir kjærastar, føler Mattis at heile livet er blitt [forandra|forandre]. | 
	Og når tømmerhoggaren Jørgen dukkar opp og får husrom hos dei, og Hege og Jørgen etter kvart blir kjærastar, føler Mattis at heile livet hans er blitt [forandra|forandret]. | 
| 
	At vannet etter hvert kan få en emmen smak fordi flasken ikke er helt tett – og plasten kan avgi smak på vannet – betyr ikke at vannet er helseskadelig å drikke. | 
	At vatnet etter kvart kan få ein emmen smak fordi flaska ikkje er heilt tett – og plasten kan gje frå seg smak på vatnet – betyr ikkje at vatnet er helseskadeleg å drikke. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/hendelser-og-kriser/slik-lagrer-du-vann/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/eigenberedskap/hendingar-og-kriser/slik-lagrar-du-vatn/ | 
	At vatnet etter kvart kan få ein emmen smak fordi flaska ikkje er heilt tett – og plasten kan gi frå seg smak på vatnet – betyr ikkje at vatnet er helseskadeleg å drikke. | 
	At vatnet etter kvart kan få [ein|éin] emmen smak [for di|fordi] [flaska|flaske] ikkje er heilt tett – og plasten kan [gi|gje|gjev|gjeva|gjeve] [frå|ifrå] seg smak på vatnet – betyr ikkje at vatnet er helseskadeleg å [drikka|drikke]. | 
	At [vannet|vatnet] etter kvart kan få ein emmen smak [for di|fordi] [flaska|flasken] ikkje er heilt tett – og plasten kan gi frå seg smak på [vannet|vatnet] – betyr ikkje at [vannet|vatnet] er helseskadeleg å drikke. | 
| 
	Med et slokkeapparat og et brannteppe øker sjansen for at du klarer å slokke brannen tidlig, enten det brenner hos deg selv eller naboen. | 
	Med eit sløkkjeapparat og eit brannteppe aukar sjansen for at du klarer å sløkkje brannen tidleg, anten det brenn hos deg sjølv eller naboen. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/brannsikker-pa-camping/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/brann/forebygge-brann/brannsikker-pa-camping/ | 
	Med eit sløkkeapparat og eit brannteppe aukar sjansen for at du klarer å sløkke brannen tidleg, anten det brenn hos deg sjølv eller naboen. | 
	Med eit sløkkjeapparat og eit brannteppe aukar sjansen for at du klarer å [sløkka|sløkke|sløkkja|sløkkje] brannen tidleg, [anten|enten] det brenn hos deg sjølv eller naboen. | 
	Med eit sløkkeapparat og eit brannteppe aukar sjansen for at du klarer å sløkke brannen tidleg, anten det brenn hos deg sjølv eller naboen. | 
| 
	Typiske forstyrrelser er DAB-radioer som faller ut når LED-lys tennes, eller lys som begynner å blinke når den automatiske strømmåleren sender avlesning. | 
	Typiske forstyrringar er DAB-radioar som ramlar ut når ein tenner LED-lys, eller lys som byrjar å blinke når den automatiske straummålaren sender avlesing. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/trygge-produkter/elektriske-produkter/hva-er-elektromagnetisk-kompatabilitet/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/trygge-produkt/elektriske-produkt/kva-er-elektromagnetisk-kompatabilitet/ | 
	Typiske forstyrringar er DAB-radioar som ramlar ut når ein tenner LED-lys, eller lys som byrjar å blinke når den automatiske straummålaren sender avlesing. | 
	Typiske forstyrringar er DAB-radioar som ramlar ut når ein tenner LED-lys, eller [ljos|lys] som byrjar å [blink|blinka|blinke] når den automatiske straummålaren sender avlesing. | 
	Typiske forstyrringar er DAB-radioar som ramlar ut når ein tenner LED-lys, eller lys som byrjar å blinke når den automatiske straummålaren sender [avlesing|avlesning]. | 
| 
	Det betyr at vi kan gjøre markedskontroller og stikkprøver, for å sjekke at produsentene oppfyller kravene. | 
	Det tyder at vi kan gjere marknadskontrollar og stikkprøvar, for å sjekke at produsentane oppfyller krava. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/trygge-produkter/klar-og-utstyr/kjop-og-bruk-av-oppblasbare-badeleker/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/trygge-produkt/klede-og-utstyr/kjop-og-bruk-av-oppblasbare-badeleiker/ | 
	Det tyder at vi kan gjere marknadskontrollar og stikkprøver, for å sjekke at produsentane oppfyller krava. | 
	Det tyder at vi kan [gjera|gjere] marknadskontrollar og [stikkprøvar|stikkprøver|stikkprøvor], for å [sjekk|sjekka|sjekke] at produsentane oppfyller [krava|kravi]. | 
	Det tyder at vi kan gjere marknadskontrollar og stikkprøver, for å sjekke at produsentane oppfyller [krava|kravene]. | 
| 
	Bokstavene CE er en forkortelse på det europeiske fellesskapet – la Communautè Europèenne. | 
	Bokstavane CE er ei forkorting på det europeiske fellesskapet – la Communautè Europèenne. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/trygge-produkter/ce-merking/dette-betyr-ce-merket/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/trygge-produkt/ce-merking/dette-tyder-ce-merket/ | 
	Bokstavane CE er ei forkorting på det europeiske fellesskapet – la Communautè Europèenne. | 
	Bokstavane CE er [ei|éi] forkorting på det europeiske [fellesskapen|fellesskapet] – la Communautè Europèenne. | 
	Bokstavane CE er ei forkorting på det europeiske fellesskapet – la Communautè Europèenne. | 
| 
	For eksempel kan det begynne å brenne nær lageret som følge av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og kjøretøy eller uaktsom bruk av ild. | 
	Til dømes kan det byrje å brenne nær lageret som følgje av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og køyretøy eller aktlaus bruk av eld. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/varsling-og-informasjon/naboinformasjon---lagring-av-eksplosiver-og-fyrverkeri/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/eigenberedskap/varsling-og-informasjon/naboinformasjon---lagring-av-eksplosiv-og-fyrverkeri/ | 
	Til dømes kan det byrje å brenne nær lageret som følge av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og køyretøy eller aktlaus bruk av eld. | 
	Til dømes kan det byrje å brenne nær lageret som følgje av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og køyretøy eller aktlaus bruk av eld. | 
	Til dømes kan det byrje å brenne nær lageret som følge av skogbrann, lynnedslag, teknisk svikt i utstyr og køyretøy eller aktlaus bruk av eld. | 
| 
	Fyrverkeri i seg selv inneholder små menger eksplosiver, men i forbindelse med nyttårsaften lagrer importørene store mengder fyrverkeri på enkelte lagre. | 
	Fyrverkeri i seg sjølv inneheld små menger eksplosiv, men i samband med nyttårsaftan lagrar importørane store mengder fyrverkeri på enkelte lager. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/din-beredskap/varsling-og-informasjon/naboinformasjon---lagring-av-eksplosiver-og-fyrverkeri/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/eigenberedskap/varsling-og-informasjon/naboinformasjon---lagring-av-eksplosiv-og-fyrverkeri/ | 
	Fyrverkeri i seg sjølv inneheld små mengder eksplosiv, men i samband med nyttårsaftan lagrar importørane store mengder fyrverkeri på enkelte lager. | 
	Fyrverkeri i seg sjølv [inneheld|innehelder] små menger eksplosiv, men i samband med [nyttårsaftan|nyårsaftan] lagrar importørane store mengder fyrverkeri på enkelte lager. | 
	[Fyrverkeri|fyrverkerier] i seg sjølv inneheld små mengder eksplosiv, men i samband med nyttårsaftan lagrar importørane store mengder [fyrverkeri|fyrverkerier] på enkelte lager. | 
| 
	Det finnes ingen øvre grense for hvor mye diesel og fyringsolje du som privatperson kan oppbevare hjemme, men regelverket krever at du er aktsom. | 
	Det finst inga øvre grense for kor mykje diesel og fyringsolje du som privatperson kan oppbevare heime, men regelverket krev at du er aktsam. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/gass/frakt-og-oppbevaring/transport-og-oppbevaring-av-diesel-og-fyringsolje/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/gass-og-brannfarleg-vaske/frakt-og-oppbevaring/transport-og-oppbevaring-av-diesel-og-fyringsolje/ | 
	Det finst inga øvre grense for kor mykje diesel og fyringsolje du som privatperson kan oppbevare heime, men regelverket krev at du er aktsam. | 
	Det [finnes|finnest|fins|finst] inga øvre [grensa|grense] for kor mykje diesel og [fyringsolja|fyringsolje] du som privatperson kan [oppbevara|oppbevare] heime, men regelverket krev at du er aktsam. | 
	Det finst inga øvre grense for kor mykje diesel og fyringsolje du som privatperson kan oppbevare heime, men regelverket krev at du er aktsam. | 
| 
	Har du downlights med LED-pærer og erstatter disse med tradisjonelle lyspærer (halogen) kan du risikere at varmebeskyttelsen i installasjonen ikke tar høyde for varmen som utvikles ved bruk av en vanlig pære. | 
	Har du downlights med LED-pærer og erstattar desse med tradisjonelle lyspærer (halogen), kan du risikere at varmevernet i installasjonen ikkje tek høgd for varmen som utviklar seg ved bruk av ei vanleg pære. | 
	https://www.sikkerhverdag.no/strom/el-produkter/dette-bor-du-vite-om-led-lys/ | 
	https://www.sikkerhverdag.no/nn/straum/elektriske-produkt/dette-bor-du-vite-om-led-lys/ | 
	Har du downlights med LED-pærer og erstattar desse med tradisjonelle lyspærer (halogen), kan du risikere at varmevernet i installasjonen ikkje tar høgde for varmen som blir utvikla ved bruk av ei vanleg pære. | 
	Har du downlights med LED-pærer og erstattar desse med tradisjonelle [ljospærer|lyspærer|lyspæror] (halogen), kan du [risikera|risikere] at varmevernet i installasjonen ikkje tek [høgd|høgda|høgde] for varmen som utviklar seg ved bruk av [ei|éi] vanleg [pæra|pære]. | 
	Har du downlights med LED-pærer og erstattar desse med tradisjonelle lyspærer (halogen), kan du risikere at varmevernet i installasjonen ikkje tar høgde for varmen som blir [utvikla|utviklet] ved bruk av ei vanleg pære. | 
| 
	Hvis du ønsker å søke om ettergivelse på kravet, er det utligner av kravet som må ta stilling til henvendelsen. | 
	Dersom du ønskjer å søkje om ettergjeving av kravet, er det påtalemyndigheita som må ta stilling til førespurnaden. | 
	https://www.sismo.no/no/pub/kravtyper/inndragninger/inndragning-utenlandsk | 
	https://www.sismo.no/nn/pub/kravtypar/inndragingar/inndraging-utanlandsk | 
	Viss du ønsker å søke om ettergiving av kravet, er det utliknar av kravet som må ta stilling til førespurnaden. | 
	Dersom du [ynskar|ynsker|ynskjer|ønsker|ønskjer] å [søke|søkja|søkje] om [ettergiving|ettergjeving] av kravet, er det påtalemyndigheita som må [ta|taka|take] stilling til førespurnaden. | 
	[hvis|Viss] du ønsker å søke om [ettergiing|ettergiving] av kravet, er det utliknar av kravet som må ta stilling til førespurnaden. | 
| 
	Oslo Børs kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter børsloven med forskrifter en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. | 
	Oslo Børs kan påleggje eit føretak eller ein person som ikkje oppfyller opplysningsplikta si etter brøslova med forskrifter ei dagleg løpande mulkt inntil opplysningsplikta er oppfylt. | 
	https://www.sismo.no/no/pub/kravtyper/tvangsmulkter/dagmulkt_borsloven | 
	https://www.sismo.no/nn/pub/kravtypar/tvangsmulkter/dagmulkt_borsloven | 
	Oslo Børs kan pålegge eit føretak eller ein person som ikkje oppfyller opplysingsplikta si etter børslova med forskrifter ei dagleg løpande mulkt inntil opplysingsplikta er oppfylt. | 
	Oslo Børs kan [pålegga|pålegge|påleggja|påleggje] eit føretak eller [ein|éin] person som ikkje oppfyller [opplysingsplikta|opplysningsplikta] si etter brøslova med forskrifter [ei|éi] dagleg løpande mulkt inntil [opplysingsplikta|opplysningsplikta] er oppfylt. | 
	Oslo Børs kan pålegge eit føretak eller ein person som ikkje oppfyller opplysingsplikta si etter børslova med forskrifter ei dagleg løpande mulkt inntil opplysingsplikta er oppfylt. | 
| 
	Ja, du må oppgi datoen for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i virksomheter som følger hovedtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) samt de fleste foretak i finansnæringen. | 
	Ja, du må føre opp datoen for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i verksemder som følgjer hovudtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) og dei fleste føretak i finansnæringa. | 
	http://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/arbeidsforholdet/opplysninger-om-arbeidsforholdet/lonnsansiennitet/ | 
	https://www.skatteetaten.no/nn/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldinga/rettleiinga-til-a-meldinga/arbeidsforholdet/opplysningar-om-arbeidsforholdet/lonnsansiennitet/ | 
	Ja, du må oppgi datoen for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i verksemder som følger hovudtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) og dei fleste føretak i finansnæringa. | 
	Ja, du må [føra|føre] opp datoen for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i verksemder som [fylgjer|følger|følgjer] [hovudtariffavtala|hovudtariffavtalen] for staten, kommunen (også Oslo kommune) og dei fleste føretak i finansnæringa. | 
	Ja, du må oppgi datoen for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i verksemder som følger hovudtariffavtalen for staten, kommunen (også Oslo kommune) og dei fleste føretak i [finansnæringa|finansnæringen]. | 
| 
	Tidligere beregnet tap på opsjoner som bare skyldes opsjonspremien kan ikke føres her, dersom du har innløst opsjonen med gevinst. | 
	Tidlegare utrekna tap på opsjonar som berre skuldast opsjonspremien kan ikkje førast her dersom du har innløyst opsjonen med gevinst. | 
	http://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/2020/rettledning/rf-1280b.docx.converted | 
	https://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/2020/rettledning/rf-1280n.docx.converted | 
	Tidlegare utrekna tap på opsjonar som berre skuldast opsjonspremien kan ikkje førast her dersom du har innløyst opsjonen med gevinst. | 
	Tidlegare utrekna tap på opsjonar som berre skuldast opsjonspremien kan ikkje førast her dersom du har innløyst opsjonen med gevinst. | 
	Tidlegare utrekna tap på opsjonar som berre skuldast opsjonspremien kan ikkje førast her dersom du har [innløst|innløyst] opsjonen med gevinst. | 
| 
	De får feilmeldingen MAGNET_EDAG-197 fordi det er ikke mulig å ha sats = 0 når sone er 1 og beregningskoden er generelle næringer. | 
	Dei får feilmeldinga MAGNET_EDAG-197 fordi det er ikkje mogeleg å ha sats = 0 når sone er 1 og utrekningskoden er generelle næringar. | 
	http://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/feilmeldinger-magnetedag-og-tilbakemelding/oversikt-over-feilmeldinger-magnetedag/oppgitt-kombinasjon-av-beregningskode-sone-og-sats-er-feil-197/ | 
	https://www.skatteetaten.no/nn/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldinga/rettleiinga-til-a-meldinga/feilmeldingar-magnetedag-og-tilbakemelding/oversikt-over-feilmeldingar-magnetedag/oppgitt-kombinasjon-av-utrekningskode-sone-og-sats-er-feil-197/?pageid=2769 | 
	Dei får feilmeldinga MAGNET_EDAG-197 fordi det er ikkje mogleg å ha sats = 0 når sone er 1 og utrekningskoden er generelle næringar. | 
	Dei får [feilmeldinga|feilmeldingi] MAGNET_EDAG-197 [for di|fordi] det er ikkje [mogeleg|mogleg] å ha sats = 0 når [sona|sone] er 1 og utrekningskoden er generelle næringar. | 
	Dei får [feilmeldinga|feilmeldingen] MAGNET_EDAG-197 [for di|fordi] det er ikkje mogleg å ha sats = 0 når sone er 1 og utrekningskoden er generelle næringar. | 
| 
	Ble ekteskapet inngått før 1.oktober 2004, eller du har giftet deg i utlandet etter utenlandsk rett, må du kontakte vigsler direkte for å få kopi av vigselsattesten. | 
	Dersom ekteskapet vart inngått før 1. oktober 2004, eller du har gifta deg i utlandet etter utanlandsk rett, må du kontakte vigslar direkte for å få kopi av vigselattesten. | 
	http://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/ekteskap/ekteskap/vigselsattest/ | 
	http://www.skatteetaten.no/nn/person/folkeregister/attestar-og-opplysningar/bestille-attester/oversikt-over-attester/vigselattest/ | 
	Blei ekteskapet inngått før 1. oktober 2004, eller du har gifta deg i utlandet etter utanlandsk rett, må du kontakte vigslar direkte for å få kopi av vigselattesten. | 
	Dersom ekteskapet vart [inngådd|inngått] før 1. oktober 2004, eller du har gifta deg i utlandet etter utanlandsk rett, må du [kontakt|kontakta|kontakte] vigslar direkte for å få kopi av [vigselattesten|vigsleattesten]. | 
	Blei ekteskapet inngått før 1. oktober 2004, eller du har [gifta|giftet] deg i utlandet etter utanlandsk rett, må du kontakte vigslar direkte for å få kopi av [vigselattesten|vigselsattesten]. | 
| 
	Jeg mener at det like godt kan være bare en lovlig form av dette ordet, fordi det har ikke noen praktisk fordel at begge former er lovlige. | 
	Eg meiner at det like godt kan vere berre ein lovleg form av dette ordet, fordi det har ikkje nokon praktisk fordel at begge former er lovlege. | 
	https://skrivesenteret.no/wp-content/uploads/2021/12/skriveramme_for_et_resonnement_bm.pdf.converted | 
	https://skrivesenteret.no/wp-content/uploads/2021/12/skriveramme_resonnerande-tekst.pdf.converted | 
	Eg meiner at det like godt kan vere berre ei lovleg form av dette ordet, fordi det har ikkje nokon praktisk fordel at begge former er lovlege. | 
	Eg meiner at det like godt kan vere berre [ein|éin] lovleg form av dette ordet, [for di|fordi] det har ikkje nokon praktisk fordel at [begge|båe] former er lovlege. | 
	Eg [meiner|mener] at det like godt kan vere berre ei lovleg form av dette ordet, [for di|fordi] det har ikkje nokon praktisk fordel at begge former er lovlege. | 
| 
	Dersom det viser seg at den faktiske inntekten din – etter at du gikk av med pensjon – avviker med mer enn 15 000 kroner fra inntekten pensjonen er basert på, beregner vi pensjonen din på nytt for året. | 
	Dersom det viser seg at den faktiske inntekta di – etter at du gjekk av med pensjon – avvik med meir enn 15 000 kroner frå inntekta pensjonen er basert på, bereknar vi pensjonen din på nytt for året. | 
	http://spk.no/apotekordningen/nyheter/2019/afp-etteroppgjor-for-2017/ | 
	http://spk.no/nyheter/2020/afp-etteroppgjer-for-2018/ | 
	Dersom det viser seg at den faktiske inntekta di – etter at du gjekk av med pensjon – avvik med meir enn 15 000 kroner frå inntekta pensjonen er basert på, bereknar vi pensjonen din på nytt for året. | 
	Dersom det viser seg at den faktiske inntekta di – etter at du gjekk av med pensjon – [avvik|avviker] med meir enn 15 000 [kroner|kronor] [frå|ifrå] inntekta pensjonen er basert på, bereknar vi pensjonen din på nytt for året. | 
	Dersom det viser seg at den faktiske [inntekta|inntekten] di – etter at du gjekk av med pensjon – avvik med meir enn 15 000 kroner frå [inntekta|inntekten] pensjonen er basert på, bereknar vi pensjonen din på nytt for året. | 
| 
	I etteroppgjøret sammenligner vi inntektsopplysningene fra skattemyndighetene, med inntekten som ble lagt til grunn for utbetaling av AFP for dette året. | 
	I etteroppgjeret samanliknar vi inntektsopplysingane frå skattemyndigheitene, med inntekta som vart lagt til grunn for utbetaling av AFP for dette året. | 
	http://spk.no/apotekordningen/nyheter/2019/afp-etteroppgjor-for-2017/ | 
	http://spk.no/nyheter/2020/afp-etteroppgjer-for-2018/ | 
	I etteroppgjeret samanliknar vi inntektsopplysingane frå skattemyndigheitene, med inntekta som blei lagt til grunn for utbetaling av AFP for dette året. | 
	I etteroppgjeret samanliknar vi inntektsopplysingane [frå|ifrå] skattemyndigheitene, med [inntekta|inntekti] som vart lagt til grunn for utbetaling av AFP for dette året. | 
	I etteroppgjeret samanliknar vi inntektsopplysingane frå skattemyndigheitene, med [inntekta|inntekten] som blei lagt til grunn for utbetaling av AFP for dette året. | 
| 
	Besteårsregelen er den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, der pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene du har hatt høyest lønn. | 
	Besteårsregelen er den gamle oppteningsmodellen i folketrygda, der pensjonen blir berekna ut frå dei 20 åra du har hatt høgast løn. | 
	http://spk.no/apotekordningen/ordbok/allearsregelen-2/ | 
	http://spk.no/Ord-og-uttrykk-om-pensjon/Bestearsregelen/ | 
	Besteårsregelen er den gamle oppteningsmodellen i folketrygda, der pensjonen blir berekna ut frå dei 20 åra du har hatt høgast lønn. | 
	Besteårsregelen er den gamle oppteningsmodellen i [folketrygda|folketrygdi], der pensjonen blir berekna ut [frå|ifrå] dei 20 åra du har hatt høgast løn. | 
	Besteårsregelen er den gamle oppteningsmodellen i [folketrygda|folketrygden], der pensjonen blir berekna ut frå dei 20 åra du har hatt høgast lønn. | 
| 
	Dette gjelder både antall beslag og totalt volum som har økt fra 37,5 kilo i 2017 til 57,9 kilo i 2018. | 
	Dette gjeld både talet på beslag og totalt volum som har auka frå 37,5 kilo i 2017 til 57,9 kilo i 2018. | 
	https://www.toll.no/contentassets/3e270b06ccd44d848f35b7d0f95bf021/tolletatens-arsrapport-2018.pdf.converted | 
	https://www.toll.no/contentassets/3e270b06ccd44d848f35b7d0f95bf021/190305-endelig-arsrapport-2018_nn.pdf.converted | 
	Dette gjeld både talet på beslag og totalt volum som har auka frå 37,5 kilo i 2017 til 57,9 kilo i 2018. | 
	Dette gjeld både talet på beslag og totalt volum som har [auk|auka|auke] [frå|ifrå] 37,5 kilo i 2017 til 57,9 kilo i 2018. | 
	Dette gjeld både talet på beslag og totalt volum som har [auka|auket|aukte|øka] frå 37,5 kilo i 2017 til 57,9 kilo i 2018. | 
| 
	Hvert AOT-beslag får en poengsum etter hvor stort beslaget er og i hvilken beslagvaregruppe det tilhører. | 
	Kvart AOT-beslag får ein poengsum etter kor stort beslaget er og i kva beslagvaregruppe det høyrer til. | 
	https://www.toll.no/contentassets/3e270b06ccd44d848f35b7d0f95bf021/tolletatens-arsrapport-2018.pdf.converted | 
	https://www.toll.no/contentassets/3e270b06ccd44d848f35b7d0f95bf021/190305-endelig-arsrapport-2018_nn.pdf.converted | 
	Kvart AOT-beslag får ein poengsum etter kor stort beslaget er og i kva beslagvaregruppe det høyrer til. | 
	Kvart AOT-beslag får [ein|éin] poengsum etter kor stort beslaget er og i kva beslagvaregruppe det høyrer til. | 
	Kvart AOT-beslag får ein poengsum etter kor stort beslaget er og i kva beslagvaregruppe det høyrer til. | 
			Subsets and Splits
				
	
				
			
				
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.
